Jeg har vært deprimert siden jeg var 11 og jeg føler meg bare verre

Hei,

Takk for at du skrier til oss om hvordan du har det.

Det gjør inntrykk å lese om dine erfaringer og hvordan du har slitt siden du var 11 år. Du har forsøkt mye for å få det bedre, byttet skole mange ganger, tar medisiner og gått til behandling i flere år. Jeg forstår godt at du føler deg fortvilet og du er lei av råd som ikke hjelper.

Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og heller havne i et mønster som forsterker det depressive. Mange blir mindre aktive, isolerer seg og negative og selvdestruktive tanker forsterkes. Det er depresjonens «språk».

For å snu et slikt mønster trenger man ofte å gjøre det motsatte av hva depresjonen "ønsker", du trenger at du er god og omsorgsfull - mot deg selv, og behandler deg selv slik du ville behandlet noen du er veldig veldig glad i.

Jeg vil anbefale deg å se en kort film om depresjon, trykk her.

En tenåringshjerne er ikke ferdig utviklet før i 20 årene. Det er spesielt den delen som håndterer følelser som ikke er utviklet. Dette kan skape problemer for mange med nettopp det å forstå og håndtere følelser.

Jeg vet ikke om dette stemmer for deg, men mange ungdommer vet ikke helt hvordan de skal håndtere psykisk smerte og vanskelige følelser. Mange får tanker om at de ikke har noen verdi, ikke er bra nok, føler seg annerledes og er redd for å gjøre feil.

Disse vonde tankene og følelsene gjør at man søker etter en løsning på problemene, og de som ikke finner noen løsning, har lett for å tenke at "løsningen" er å avslutte livet. En vei ut av smerten.

Men løsninger finnes. Først og fremst kan det være lurt å dele disse tankene og følelsene med noen, sette ord på det som er inni deg, slik at du kan forstå deg selv litt bedre og få nye perspektiver. Jeg vet du har snakket med mange, og det ikke er noen umiddelbar hjelp, men det vil hjelpe med tiden.

En annen løsning kan være å utfordre deg selv, gå litt utenfor din komfortsone og ta initiativ, være aktiv, både fysisk, men også sosialt. Kanskje forsøke å legge bort frykten for å bli avvist og ta kontakt med andre, ta initiativ til å finne på noe.

Gode relasjoner til andre, er ofte en av de viktigste tingene som får oss til å ville leve og oppleve mening og tilhørighet.

Jeg kan anbefale et selvhjelps program for depresjon, trykk her.

Se også her, 13 ting du må vite om selvmordstanker og depresjon, trykk her.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no