Jeg føler meg veldig deprimert, foreldre mine tror ikke at jeg er det.

Hei,

Takk for at du skriver til oss her i ung.no om hvordan du har det.

Jeg håper det er fordi du ønsker å få det litt bedre.

Jeg kan selvsagt ikke gi deg diagnose, men slik du beskriver symptomene dine, er de forenlig med depresjon. Jeg får til og med inntrykk av at du har en alvorlig depresjon.

Det er trist å lese at du ikke opplever å bli hørt og forstått.

Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og som egentlig gjør deg godt. Da er det lett å havne i et mønster som forsterker det depressive. Mange isolerer seg også fordi de ikke orker å være sammen med andre. Det er depresjonens «språk». For å snu et slikt mønster trenger man ofte hjelp, både av de nærmeste, men også ofte av de profesjonelle. Jeg vil anbefale deg å se en kort film om depresjon, trykk her.

Siden det har vært så vanskelig for deg å få ordentlig hjelp, legger jeg ved en link til et selvhjelpsprogram for depresjon, trykk her.

Det er svært alvorlig at du ikke pusser tennene dine og ivaretar hygienen. Uten tannpuss vil tennene dine råtne i munnen din, det er veldig alvorlig.

Vi vet at depresjonen gjør at disse tingene er vanskelige, men husk at du kan handle på tross av tankene dine. Selv om tankene er mørke og ikke vil at du skal ta vare på deg selv, så har du full kontroll over handlingene dine.

Det er faktisk det beste stedet å begynne. Gjøre det motsatte av hva depresjonen ønsker at du skal gjøre.

Å ivareta din hygiene, bevegelse for kroppen og forsøke å være sosial med noen du liker kan være et første steg ut av depresjonen.

Hvis du kan fortsette i samtaler med noen (bup, helsesykepleier eller andre), så er det fint. Ofte handler det om å sette ord på tanker og følelser, forstå deg selv litt bedre, slik at du kan hjelpe deg selv.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no