I de siste to månedene har jeg følt meg skikkelig nedfor.

Jente, 16

I de siste to månedene har jeg følt meg skikkelig nedfor. Jeg sliter med å komme meg ut av senga om morgenen og har ikke energi til å henge med venner lenger. Dette er også litt flaut, men jeg har slitt veldig mye med hygiene spesielt de siste par ukene. Jeg har så lite energi og motivasjon til å gjøre enkle ting som å for eksempel dusje og pusse tennene mine. Har også begynt å drikke og røyke mye. Jeg vet ikke hvorfor jeg har det sånn, jeg føler at jeg bare plutselig ble kjempedårlig. Vet heller ikke hva jeg skal gjøre. Jeg burde kanskje snakket med noen om det, men jeg finner på en måte aldri et tidspunkt til å bringe det opp med noen. Dessuten liker jeg ikke tanken på å plage andre med problemene mine, siden alle sliter litt. Jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å føle meg som dette, siden ingen ting har skjedd med meg nylig...

Svar

Hei,

Takk for at du deler med oss i ung.no hvordan du har det.

Jeg får inntrykk av at du virkelig har truffet bunnen og der nede er det mørkt og utrivelig å være.

Det du beskriver virker kanskje rart, at du kan treffe bunnen uten at noe spesielt har skjedd. Ofte så handler det om at du har vært overbelastet lenge, stresset over tid, nesten uten å legge merke til det.

Nå har energien virkelig gått ut av deg, og selv de minste aktiviteter og oppgaver virker uoverkommelige. Ting du pleide å like, har ikke samme virkning på deg lenger.

Det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og som egentlig gjør deg godt. Da er det lett å havne i et mønster som forsterker det depressive, både i tankene og handlingene dine (hygiene, drikke, røyke, isolere deg).

Det at du også isolerer deg fordi du ikke orker å være sammen med andre, det er depresjonens «språk». For å snu et slikt mønster trenger du hjelp, både av de nærmeste, men også av de profesjonelle, fordi det er så vanskelig å få det bedre helt på egenhånd.

Jeg vil anbefale deg å se en kort film om depresjon, trykk her.

Ta et valg, helst i dag, til å snu det negative mønsteret til noe bedre for deg selv. Oppsøk hjelp, start gjerne med å snakke med en trygg voksen, som du velger å stole på. Det kan være noen i skolehelsetjenesten, lærer, rådgiver, noen i familien eller noen du bare kjenner.

Det kan veldig godt hende at du trenger å snakke med fastlegen din, slik at legen kan vurdere å henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Husk at du plager ikke andre ved å søke hjelp. Du fortjener noe bedre enn dette og du fortjener å få hjelp. Det er det riktige å gjøre.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.3.2026