Jeg er så jækla lei av å være trist

Hei,

Dette forstår jeg er vanskelig for deg, så bra at du skriver til oss om tristheten din, håper vi kan gi deg noen innspill som hjelper for deg.

Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og heller havne i et mønster som forsterker det triste og depressive. Det kan f.eks. være mye grubling, sjalusien og tanker om døden.

Mange isolerer seg også fordi de ikke orker å være sammen med andre. Det er depresjonens «språk». For å snu et slikt mønster trenger man ofte hjelp, både av de nærmeste, men også ofte av de profesjonelle. Jeg vil anbefale deg å se en kort film om depresjon, trykk her.

Det kan ofte være vanskelig å åpne opp og sette ord på følelser, noen ganger krever det litt øvelse. Det å f.eks. skrive ned, som i en dagbok, kan være en fin måte å få litt trening i å beskrive følelser. Jeg vil likevel anbefale deg å velge å stole på noen, og ta skrittet ut og snakke om det som er vanskelig. Når du er alene med tankene dine blir de ofte urimelig negative og stemmer ofte ikke med virkeligheten.

Kanskje du og din mor trenger litt hjelp til å snakke sammen på en ikke-konfliktfylt måte? Hvis dere ønsker det, er det mulig å ta kontakt med familie-team i kommunen eller familievernkontor i deres distrikt.

Å være sosialt og fysisk aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no