Jeg tørr ikke å være meg selv. Hva skal jeg gjøre?

Hei.

Dette skjønner jeg er vanskelig for deg. Det som er fint med at du setter ord på det som du gjør nå med å skrive til oss er at du er ærlig med deg selv. Når man skriver ned hvordan man har det er det lettere både for deg selv og den/de som får muligheten til å hjelpe deg å tak tak i det du syns er vanskelig. Det er mange som kan kjenne på den følelsen du har som at man ikke kan være helt seg selv i alle situasjoner. Du er i utvikling og det er ikke bare kroppen som gjennomgår store endringer i puberteten, også i hjernen foregår modning og utvikling.

Samtidig er det sånn uansett alder at vi alle skifter væremåte og roller ut fra hvilke situasjoner vi er i. Når du er på skolen er du elev, mens når du er hjemme ungdommen i huset, når du er på bussen er du en passasjer, når du er kjærest så er du kjærest på den måten du tenker er best også videre. Det jeg prøver å si er at vi er forskjellig utfra forskjellige situasjoner. Det er ikke noe galt i det, men selvfølgelig om man er mye lei seg er det ikke bra. Det som er fint er at du kan være deg selv med gjengen din og bestevenninna din. Det er egentlig det viktigste og selvfølgelig at man kan være seg selv hjemme og med de man er glad i. Det at kjæresten din bor langt fra deg og at dere ikke ses hver dag gjør det kanskje litt mer utfordrende, men det kan også gjøre det mer spennende. Det viktigste i et langdistanseforhold er at man snakker om hvordan man har det og hva man forventer av hverandre. Hvis man syns det er for vanskelig med langdistanseforhold så er det også viktig å snakke om. Hvis kjærligheten er stor nok vil et langdistanseforhold være veldig fint og det er derfor det er så viktig å snakke sammen om hva man forventer av hverandre. Man skal kunne være seg selv når man er med kjæresten både når man har gode og dårlige dager- DET er det som er å være seg selv🩷.

Så det jeg lurer på er hvem tenker du at du kan snakke med? Hvem kan du dele dine tanker med på en så ærlig måte som du har gjort til oss? Det vi bruker å foreslå er at man kan snakke med en av de voksne hjemme, eller en annen voksen du har tillitt til, det kan være noen på skolen som en lærer, en miljøterapeut, sosiallærer eller helsesykepleier. Du kan også snakke med noen på Helsestasjon for ungdom om du har det der hvor du bor eller din fastlege. Når man snakker med noen får man hjelp til å sortere følelser og da kan dere sammen finne strategier som vil gjøre det lettere for deg.

Jeg har troen på at det blir bedre når du får snakket med noen om hvordan du har det og hva du føler. Jeg legger ved noen artikler jeg anbefaler deg å lese og forslag på noen Apper som du kan teste ut. Ønsker deg alt godt og lykke til👌

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no