Kjæresten min skal reise på ferie med jentegruppe!

Jente, 20

Kjæresten min skal på ferie i høst med vennegjengen sin. De skal også reise med en gruppe jenter. Jeg synes det er ukomfortabelt og rart at han skal på en sånn type ferie med noen andre enn meg og våre felles venner. Jeg spurte om han kunne droppe det, men han sa flybilettene er bestilt. Jeg sa at vi heller kan dra på ferie sammen vi 2 så flybilettene ikke er bortkastet. Men likevel er han fast bestemt på at han skal dra. Dette gjør meg veldig usikker. Det går veldig inn på meg, og jeg har hatt flere episoder hvor jeg gråter over det. Jeg skjønner ikke hvorfor denne turen er viktigere enn meg og jeg revurderer forholdet. Han sier jeg overreagerer og er barnslig, men jeg synes det ikke er innenfor det jeg synes er greit i et forhold. Jeg skjønner ikke om det er jeg som er gæren eller om det er rart det han gjør. Jeg har hatt en tøff periode angående dette så skjønner ikke hvordan jeg kan være sammen med en som gjør ting jeg ikke er komfortabel med, selvom han ser hvordan det GårInnPåMeg

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er helt forståelig at du føler det sånn. Når kjæresten din skal reise med en gruppe jenter - uten deg - kan det vekke mange følelser: Usikkerhet, sjalusi, redsel for hva som kan skje eller kanskje bare følelsen av å være utenfor. Det er menneskelig.

Men hvordan du håndterer de følelsene er det som virkelig betyr noe nå.

Spør deg selv, ærlig, hva som plager deg mest: Er du redd for at han skal gjøre noe du ikke ville godtatt? Føler du ekskludert eller erstattet? Er det spesifikke jenter i gruppa du ikke stoler på? Eller handler det mer om et grunnleggende behov for trygghet?

Husk at du har rett til å føle det du føler. Du har rett til å sette grenser, men ikke til å kontrollere. Du har rett til å bli hørt og møtt med respekt. Men du har ikke rett til å kreve at han ikke drar, uten god grunn. Du har heller ikke rett til å gjøre ham ansvarlig for usikkerhet du kanskje må jobbe med selv, og heller ikke lage regler som baserer på frykt og ikke tillit.

Det du kan gjøre i denne situasjonen er at du snakker med han igjen, åpent og ærlig. Du kan starte med å si at " Jeg kjenner at jeg blir litt urolig når du skal på tur med den gruppa. Jeg vil ikke kontrollere deg, men jeg vil gjerne forstå mer og kjenne meg trygg. Jeg merker at jeg blir usikker - og det er noe jeg prøver å forstå bedre.

Lurt å stille nysgjerrige spørsmål som " Hva slags planer har dere? Kan vi prate litt før du drar, så jeg føler meg mer involvert?

Jeg tenker når du får mer svar fra han så kommer du til å føle deg mer trygg. Du kan ikke gjøre så mye annet enn å si din mening. Håper det ordner seg.

Ønsker dere alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 17.7.2025