Kjæresten min har få venner, spesielt guttevenner!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som du er en veldig omsorgsfull kjæreste. Det du beskriver er faktisk ganske vanlig – spesielt hos gutter på den alderen.

Det kan være forskjellige grunner:

• Sosial angst / usikkerhet: Å bli invitert, men likevel ikke tørre å dra, er et klassisk tegn. Frykten handler ofte om hva som kan skje, ikke om at han ikke vil.
• Følelsen av å ikke passe inn: Hvis han ikke liker fotball og ikke drikker, kan han føle seg “annerledes” og redd for å bli dømt eller oversett.
• Lite erfaring med initiativ: Noen har aldri lært hvordan man tar de første stegene sosialt.
• Overtenking: Mange snille, moralske gutter er nettopp de som analyserer alt for mye og stopper seg selv.

Hva du kan gjøre: Selv om han sier at det ikke “teller” fordi du er kjæresten hans, har du fortsatt mer påvirkning enn du tror.

Normaliser frykten. Si ting som: “Det gir faktisk mening at du synes det er skummelt.”
Ikke prøv å “fikse” ham – bare vis at følelsene hans er forståelige.

I stedet for “dra på fest”, kan du hjelpe ham med en person, en aktivitet som ikke tar lang tid f.eks. “stikke innom i 30 min” → det er mye lettere mentalt.

Vær med som bro (hvis mulig). Hvis det passer bli med første gangen, introduser ham for folk og trekk deg litt tilbake etterpå. Dette kan være enormt hjelpsomt.

Flytt fokuset fra ‘prestasjon’. Ikke gjør det til at “Du burde ha venner / dra på fest”
men heller “Finn folk/ting som faktisk passer deg.” F.eks. spillkveld, trening, gaming, frivillig arbeid og jobb.

Bekreft ham som han er. Minn ham på at det er helt greit å ikke drikke, at han ikke trenger å være høylytt eller “kul” og at verdien hans ikke måles i hvor sosial han er.

Husk at du kan støtte, men du kan ikke leve livet for ham. Ikke ta ansvar for at han “mangler venner”. Pass på at du ikke blir hans eneste sosiale trygghet over tid – det kan bli tungt for dere begge.

Du bør vurdere mer hjelp hvis han ofte unngår ting han egentlig vil, har mye angst, selvkritikk eller lav selvtillit og virker trist eller isolert. Da kan en helsesykepleier eller rådgiver være veldig nyttig – helt uten at det betyr “noe er galt”.

Du gjør allerede mye riktig. Det viktigste er tålmodighet, trygghet og små steg.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier