Videregående er ikke som jeg trodde, alle tuller og jeg savner barndommen.

Hei!

Det er forståelig at du blir stresset og kanskje ikke har det så bra når du har det slik som du har det nå. Du er heller ikke alene om å oppleve at videregående er noe annet enn hva man har tenkt. Slik kan det være med nye epoker i livet, og man vet ikke hva man går til. Da kan det være ekstra vondt å kjenne på nedturer.

Allikevel vil jeg ikke at du skal gi opp. Det kan komme flere muligheter og du kan møte på andre jevndaldrende på videregående som er mer lik deg enn de du har møtt til nå. For å bli ordentlig godt kjent med noen, så bruker man som regel litt tid også. Kanskje har man mer til felles når man får vært sammen en stund enn det man først tenkte.

De tankene og bekymringene som du beskriver her kan ta mye krefter og oppmerksomhet og gjøre livet vanskelig. Da er det lurt å prate med noen for å sortere i tanker og følelser. Jeg er helt sikker på at det er mange rundt deg som vil hjelpe deg hvis de hadde visst hvordan du har det.

Dersom lærerne får beskjed om at du blir stresset over å bli valgt til å prate høyt i timen eller at du ikke vil få negative tilbakemeldinger så er det noe de kan gjøre noe med. Det er ikke greit at en lærer fokuserer på å gi negative tilbakemeldinger fremfor å heller ta frem det man mestrer og får til, så gymlæreren din bør få beskjed om hvordan det får deg til å føle.

Ta kontakt med helsesykepleier eller en rådgiver på skolen for å ha noen å prate med. De vil også kunne hjelpe deg med det du stresser over på skolen.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier