Foreldrene får meg til å gråte hver dag, hva bør jeg/vi gjøre?

Jente, 13

foreldrene mine får meg til å geåte hver dag de blir sure på alt jeg gjør de sriker til meg hele tida og føler at jeg blir sykt stressa av dem jeg blir redd når mamma kommer hjem fordi da vet jeg at det er altid noe jeg gjør galt de har kaldt meg stygge ting som drittunge og sånt og når jeg begynner å krangle med søstern min foreksempel så sier pappa du må altid krangle med alle og da begynte jeg å gråte så begynte han å si gråt lit mer da gråtepave og jeg føler meg erta og ja. Faren min forteller ting om og om igjen så en gang når jeg la en kniv feil i opvaskmarskinen sa han man skal ikke legge den der så sa jeg nei man skal legge den på toppen.da blir han sur fordi han sier jeg aldri hører han prøvde å følge etter meg men så sa jeg jeg hsr hørt deg nå.så jeg gikk opp i senga så kom han og dro av meg dyna hart jeg ble redd han sier aldri han er glad i meg de sa begynte å gråte for oppmerksomhet begynte å kutte meg selv. Hva synes du foreldrene/jeg burde gjøre anderledes?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss her. Du beskriver at du har det vanskelig, at du opplever å bli kritisert og erta, og at du gråter hver dag. Det høres ut som om det skjer ting i kommunikasjonen mellom deg og dine foreldre, som gjør det leit for deg. Jeg vil råde deg og dere til å be om hjelp til dialogen og relasjonen dere i mellom, det høres ut som om "hverdagslige" situasjoner skaper vonde følelser. Du skriver at du har begynt å kutte deg, og det tyder på at du har reaksjoner og følelser som du bør få hjelp til å håndtere på en annen måte enn ved kutting. Det kan være at foreldrene dine også syns dette er veldig vanskelig, og ønsker hjelp. Jeg vil råde deg til å snakke med foreldrene dine, fortelle dem at du har spurt hva du bør gjøre med dette, og kanskje vise dem dette. Det blir opp til deg og dere hva dere beslutter å gjøre med dette, men jeg vil råde dere til å forsøke å løse opp i situasjonen med hjelp av en nøytral tredjepart. Det finnes familierådgivere i kommunen som kan følge dere opp med veiledning individuelt eller felles. Eventuelt kan du selv be helsesykepleier om samtale for å fortelle om dine opplevelser, få støtte og råd til hva du kan gjøre for å håndtere de på en god måte.

Dersom du ønsker å snakke med oss kan du ringe til oss på 116 111 eller chatte med oss på nettsiden vår 116111.no

Med vennlig hilsen Alarmtelefonen for barn og unge, i samarbeid med ung.no

Besvart: 18.6.2021