Jeg har kviser og det går utover selvtilliten min

Jente, 13

Det kan høres teit ut fordi de fleste får kviser bla bla bla. Problemet er at i det siste har jeg begynt å få kviser. Jeg har en Megakvise midt i pannen og det har begynt å komme flere utbrutt som «ligger og venter». Den kvisen hadde fått en stor gul tupp, og jeg poppet den og nå er den rød sår og blodig. Jeg er kjemperedd for arr. Det ødellegger all selvtillit jeg har grått masse i det siste. Jeg hater ansiktet mitt og hvordan jeg ser ut på grunn av det og jeg ser alltid ned i bakken og dekker ansiktet diskre med hår. Jeg bruker tid med concealer foundationen osv. Familien min lo av kvisene mine og det gjør det ikke akkurat noe bedre. Jeg har bare lyst på ren og pen hud som de andre i klassen og de jeg kjenner. Selvtilliten bare går nedover til et punkt hvor det ikke finnes noe igjen. Det påvirker meg veldig. Det er vondt, mest mentalt for det føles som når jeg var deprimert og jeg vet jeg holder på å bli det på grunn av sesongen jeg har ingen å snakke om dette om, ha skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du er i en alder der det er veldig vanlig å få kviser. Det er fordi det er økt produksjon av hormoner som påvirker talgkjertlene. De aller fleste ungdommer vil oppleve kviseutbrudd, noen mer enn andre. Kanskje er du en av de første som får kviser i klassen. Jeg er ganske sikker på at andre i klassen også får det etter hvert.

Jeg forstår at du blir frustrert når du får kviser i ansiktet. Det er ikke så lett å bare overse dem. Husk at å poppe kviser kan gjøre at kvisen blir verre. Som du selv skriver så kan det gi arr og i tillegg en liten betennelse som gjør huden rød, sår og vond. Det beste er å la kviser være, da forsvinner de som regel raskere.

Det er ikke så rart at du føler deg verre når familien din ler av deg. De gjør det sikkert ikke for å være slemme, men de forstår kanskje ikke hvor mye det påvirker deg akkurat nå. Det kan også hende at de har glemt hvordan de selv hadde det i puberteten. Prøv å si det til foreldrene dine, fortell at du trenger omsorg og støtte nå. Ikke bare på grunn av kvisene, men også fordi du synes høsten er tung. Hvis det er vanskelig å si det rett ut kan du vise dem spørsmålet du har skrevet her.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Helsesykepleier kan også mye om pubertet og alle forandringene som skjer. Siden du tidligere har opplevd psykiske plager tenker jeg at det vil være godt for deg å sette ord på tankene og følelsene dine til helsesykepleier.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 19.11.2022