Jeg har en sorg inni meg. Hvordan komme meg over det?

Hei! Dette skjønner jeg er utfordrende for deg. Når jeg leste spørsmålet ditt så kom jeg på Per Gynt og det Anne-Kari Bratten skrev i Dagens næringsliv, sitert i arbeidsgiverforeningen spekter:

"Tenke, ville, ønske… men gjøre det?

-Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det? Det spørsmålet stilte Peer Gynt seg i møte med en mer beslutningsorientert mann enn seg selv. Peer Gynt fikk i det hele tatt betydelig erfaring med å la være å handle fordi han hele tiden møtte på Bøygen som rådet Peer til å gå utenom det vanskelige, skriver Anne-Kari Bratten i DN."

Jeg tror at han har tenkt, ønsket og villet, men ikke har klart å gjøre det. Og på en eller annen måte så blir det "enklest" i mangel på ord, å ikke gjøre noe med det.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er at jeg tror at dere begge to har vært viktige for hverandre, på flere måter, og at han sin måte har vist det til deg.

Men det han har vist, det er jo heller ikke nok, siden du ønsker (naturlig nok) en relasjon utenfor digital kontakt.

Det virker som for meg at det han gjør nå, er det han har kapasitet til, eller som du skriver ønsker å gjøre. Og når noen ønsker å gjøre ting på en viss måte, så er det vanskelig å få dem fra det. Altså, som du kanskje er innsett, det blir vanskelig å få han ut av rommet og ut av huset.

Dermed tror jeg du gjør det rette i å se fremover, og prøve å komme deg litt videre. Selv om det er tøft.

For å komme seg videre, så er det kanskje gjerne det å komme frem til en erkjennelse om at sånn har det vært, eller sånn er det. Hva skal jeg gjøre nå?

Og begynne der - med ett skritt av gangen.

Vanligvis så pleier vi å linke til kjærlighetssorg artikkelen, da denne ofte er god for generell sorg. I deres tilfelle så lurer jeg på om artikkelen om savn også kan være god, sammen med artikkelen om vaneeendring. For det må nok en litt større endring til for at du skal kjenne deg "mindre stuck". Hvis du skjønner hva jeg mener?

Utover det du kan lese og gjøre selv, så tror jeg det er godt å snakke med noen. Her foreslår jeg helsestasjon for ungdom, en klok voksen, og chatten under.

Jeg vet at det er vanskelig, men velg heller å ta vare på det som et kjært minne, og tenk at du kommer til å kunne lage flere gode minner i fremtiden.

Heldigvis finnes det flere fine gutter der ute, som også kan matche deg på flere områder. For jeg forstår at dere to var en god menneskematch, men at det er det praktiske som blir vanskelig (fra hans side).

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.