Jeg blir hata på grunn av diagnosene mine, hva kan jeg gjøre?

Hei,
Takk for at du tar kontakt med oss! Det er leit å høre at du har opplevd mobbing i så lang tid. Det høres ut som det har vært vonde opplevelser du har måtte bære på lenge. Å bli mobbet, spesielt for diagnoser man ikke kan noe for, stikker dypt og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem for å få slutt på mobbingen. Det er veldig viktig å understreke at det er ikke din feil at de andre i klassen mobber deg.

Du nevner at du har ulike diagnoser som angst, asperger, tics, ADHD og dysleksi og at dette plager deg. Kanskje er det slik at de andre i klassen ser disse diagnosene, og reagerer med å hate/plage deg - det kan ha grunnlag i manglende kunnskap, men er ikke en unnskyldning for å være slem mot andre medelever. Det kjennes ikke godt når andre kun ser vårt ytre eller uttrykk for diagnoser og definerer oss ut ifra det. Da blir det gjerne lite rom for at vi selv kan definere hvilken person vi er.

Kanskje kan det være en fin øvelse med å tenke på styrkene du har som person, hvordan det å være annerledes ikke nødvendigvis betyr at det er utelukkende negativt. Disse styrkene er med på å gjøre deg til den du er, og det er utrolig vakkert. Du har kanskje noen gode sider som har litt vanskelig for å komme frem pga diagnosene, og kanskje noen som har lettere for å vises?

Hva mobbingen gjelder, er det flere ting du kan gjøre her:

• Som tidligere nevnt er det å utvikle en trygghet i seg selv være et fint grunnlag, for da står man også sterkere når man konfronterer mobberne. En måte å gjøre dette på er å si at du hører hva de sier, men at du ikke bryr deg. Ja vel, så er du annerledes, hvorfor plages de av det? Ofte er mobbere ute etter en reaksjon, og når de ikke får den reaksjonen de vil ha, så tar du makten tilbake. Dette krever litt, og det kan være vanskelig, men det er veldig effektivt.
• En annen ting du kan gjøre er å konfrontere dem direkte. Spørre dem direkte "hva mener du/dere med det egentlig?". Det er veldig viktig med grensesetting, og spørre litt direkte "Hva får deg til å tro at du kan snakke til meg på den måten?", slik at de forstår at måten de oppfører seg ikke er greit.
• En tredje ting du kan gjøre, er å snakke om diagnosene du har med klassen. Forklare dem utfordringene du møter på, hva du strever med, ulike situasjoner som påvirker deg og kan trigge angsten eller tics for eksempel. På den måten lærer du dem å kjenne, og da er det kanskje lettere for dem å tenke på utfordringene - og separere disse fra deg som person.

Vennlig hilsen SnakkOmMobbing.no i samarbeid med Ung.no