Kan dere gi meg litt informasjon om Münchausen syndrom?

Hei,

Så fint du skriver til oss når du tenker en del på dette og har det vanskelig.

Det er nok ikke helt lett å si enkelt hva Münchausen kommer av. Ofte har personer med dette opplevd mye fælt i barndommen, med omsorgssvikt og overgrep. Det er heller ikke helt lett å si hvor mange som har denne diagnosen.

Det er ikke så mange med Münchausen som stiller opp til forskning, og derfor er det i tillegg vanskelig å si helt sikkert hva motivasjonen er. Men det kan henge sammen med et ønske om å bli sett og tatt vare på.

Så er det også sånn at det er mulig å bli værende i en pasient-rolle og gjøre seg selv dårligere enn du er, eller fokusere mer på lidelse enn andre ting, uten at det nødvendigvis er snakk om Münchausen.

Det er også mulig å ha mye lidelse og ha mange lidelser, uten at det er snakk om overdrivelse. Det er i tillegg viktig for meg å si at det at du har fått disse diagnosene trenger ikke bety at du har dem for alltid, og kanskje trenger du å få hjelp til å rydde opp i noen av dem.

Det er meningen at diagnoser skal være med å hjelpe deg og helsepersonell i å navigere i hva du trenger hjelp med og hvordan, men det skal ikke være et mål i seg selv å ha mange diagnoser.

Jeg tror det er veldig viktig at du får snakket med helsepersonell du er i kontakt med om dette. Har du for eksempel en psykolog eller en behandler du snakker med og går i terapi hos? Hvis ikke tenker jeg det er viktig å få på plass, og at du kan ta opp nettopp dette der.

Det høres ut som du kan ha et veldig høyt lidelsestrykk, som vil si at du har det veldig vanskelig. Det har du i så fall enten du har disse diagnosene eller ikke, men kanskje trenger du spesifikt hjelp med det å kjenne deg møtt og sett og ivaretatt.

Når vi opplever oss sett og forstått har vi det mye lettere med å kunne snakke ordentlig om det som plager oss, og det som ikke plager oss. Det er noe som er galt et eller annet sted, og ikke nødvendigvis med deg, hvis du opplever at du må overdrive det som er vanskelig eller late som du har det annerledes enn du har det.

Det som i tillegg skjer hvis det er sånn for deg, er at du ikke får hjelp med det som kanskje egentlig er vondt. Hvorfor har du vært sjalu på de som hadde det vanskelig i oppveksten? Hva var det de fikk som ikke du fikk? Hva savner du, og hvordan ønsker du å bli møtt?

Jo mer du tydelig kan få frem det til andre, uten å måtte ta omveier via diagnoser, symptomer og vansker, dess bedre kan du få det, tror jeg.

Alle mennesker trenger og fortjener tross alt å bli sett, møtt, hørt og forstått. Det gjelder også for deg, enten du har alle disse diagnosene, eller ikke.

Jeg håper dette ga deg litt svar på det du lurte på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no