Jeg både ønsker meg og ønsker meg ikke en diagnose

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner det på denne måten.

Jeg synes det høres ut som du har det ganske vanskelig. Det å ønske seg en diagnose eller ønske seg et navn på det som er krevende er kanskje ikke så rart. Det kan også i seg selv være et tegn på at du ikke har det noe lett.

Ut i fra det du skriver er det mye du er redd for, og hvis jeg forstår deg riktig har du også vansker med mat. Føler du kanskje også at du ikke blir sett eller forstått riktig med de tingene du synes er vanskelig?

Da kan det fort bli sånn at du misunner de rundt deg med diagnose, og som kanskje får noe du opplever du mangler.

Egentlig er det ikke nødvendigvis så viktig å få en diagnose alltid, men det er alltid viktig for oss mennesker å kjenne at vi blir sett og forstått. I tillegg trenger vi gjerne støtte, trøst og hjelp når livet blir vanskelig.

Det du føler nå, det kan du ta som tegn på hva du opplever du mangler og trenger. Det høres ut som du kan trenge noen å snakke med om hva som skjer med deg, hvilke følelser og tanker du har. I tillegg ønsker du kanskje at noen skal ta deg på alvor, og forstå at du strever heller enn at du bare ikke vil være med på ting.

Er det noen venner eller familie du kan snakke med om hvordan du har det? Eller kunne det være en god ide for deg å få snakket med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom?

Hvis du ikke vet hvordan du skal begynne samtalen eller hva du skal si pleier jeg en del ganger å råde om å vise det du har skrevet her til oss, til noen du vil snakke med. Det er fordi det kan være lettere å vise noe du har på papir eller skjerm, heller enn å si det høyt med ord.

I tillegg har du startet på det å forklare og formulere det som er vanskelig her, så du slipper finne på hvordan du skal forklare noe på nytt.

Det er helt lov og mulig å ha det vanskelig som menneske, uten at det kvalifiserer til en diagnose. Det er også mulig du strever på måter som gjør at du trenger mer profesjonell hjelp, og det kan i så fall helsesykepleier, helsestasjon eller fastlege hjelpe deg å finne ut av.

Uansett fortjener du omsorg og hjelp, vi mennesker trenger hverandre. Mange ganger kan det hjelpe å få snakket med gode folk som vil oss vel, og som hjelper oss ha en trygg og god hverdag.

Jeg håper dette svaret hjelper deg litt videre, og at du kan få det bedre etter hvert. Jeg heier på deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no