Har du en sang på hjernen?

Det er pussig at opplevelsen av å få en sang "på hjernen", som er så velkjent for alle mennesker, ikke har noen innlysende forklaring.

Det finnes nemlig ikke et klart og entydig svar på hvorfor man får en sang på hjernen eller hvordan man blir kvitt den, men vi kan forsøke å se litt på fenomenet og prøve å forstå noe av det som skjer.

Musikk som gjør oss godt

Det er ikke vanlig å ha sang på hjernen hele dagen, men mange har det veldig ofte. Det er faktisk ikke tilfeldige sanger man får på hjernen. Noen sanger går igjen som sanger mange av oss får på hjernen.

Hjernen gjør det ikke for å irritere, men fordi nettopp disse sangene gjør noe bra for oss mentalt.

Harmoniske melodier

Melodiene har bestemte kjennetegn, som for eksempel en høy grad av harmoni, noe som skaper forutsigbarhet. Hjernen elsker å kjenne igjen mønstre, både i lyder og i bilder.

Typisk, er det deler av melodier som hjernen gjentar i det uendelige, og når sangen først har fått tak i oss en gang, har man en svakhet for den. Selv om vi klarer å legge sangen bak oss, vil hjernen igjen begynne å spille den av hvis den blir minnet om den på et senere tidspunkt.

Ligner naturlige lyder

Harmonisk musikk er gjenkjennelig fordi lydene eller tonene som inngår i musikken, har en likhet med de lydfrekvensene som inngår i naturlige lyder.

Den populære durskalaen er den mest harmoniske og den som er tettest relatert til de naturlige lydene omkring oss. De fleste «slagerne» beveger seg innen typiske og velkjente tonekombinasjoner, og derfor er det gjerne de vi får på hjernen.

Rytmen ligner lytterens puls

Men det er ikke bare tonene som spiller en rolle. Også rytmene er bestemmende for hvilke former for musikk vi foretrekker og som fester seg på hjernen.

Musikken representerer bestemte tendenser i valg av tempo, som typisk holdes konstant og gjerne innen et frekvensområde som svarer til den menneskelige pulsen. På det individuelle planet er det nemlig evidens for at nytelsen økes når musikkens tempo tilsvarer lytterens puls.

Gir velbehag

Slike sanger oppfyller en rekke behov optimalt, slik at mange lyttere bringes i en tilstand av velbehag ved nettopp å lytte til den sangen.

Hjernen vil derfor ikke frivillig gi slipp på den, og i alvorlige tilfeller kan den være helt umulig. De fleste får imidlertid bukt med sangen før eller siden, når hjernen blir opptatt av en annen fengende melodi.

Siden hjernen frivillig spiller av melodien, kan en sang på hjernen ikke kalles for en tvangstanke.

Hvordan blir man kvitt melodien?

Svaret er at man neppe kan gjøre så mye annet enn å vente. Det finnes ekstreme historier om mennesker som faktisk blir holdt våkne om natten. Dette kan for noen være plagsomt og gå ut over konsentrasjonen.

Det forskning har kommet fram til som kan være til hjelp, er at man må få hjernen til å jobbe med noe annet enn melodien som tar opp plass. Et eksempel på slik aktivitet er å begynne å tenke på anagrammer, altså at man stokker om bokstavene i et ord eller et uttrykk, slik at de blir til et annet ord eller uttrykk.

Et morsomt anagram er for eksempel Norsk Rikskringkasting som blir til «Rik angstskrik-snorking».

Hvis man får hjernen til å begynne å jobbe med slike oppgaver, eller at man rett og slett setter seg ned å begynner å lese en god bok, vil hjernen fort glemme den irriterende melodien som tilsynelatende aldri ville forsvinne.

Nøkkelen er å finne noe som gir deg en oppgave som er på det rette nivået. Om du er kognitivt engasjert, begrenser det mulighetene for disse påtrengende sangene å feste seg i hjernen.