Føler du deg urettferdig behandlet på skolen, eller kanskje til og med forskjellsbehandlet eller mobbet av læreren? Da er det viktig at du sier i fra så fort som mulig.

Kanskje er ikke læreren klar over hvordan du opplever skolehverdagen, eller dere misforstår hverandre? Jo lenger du venter med å ta opp ting, jo større og mer alvorlig vil problemene virke.

 

 

Vær saklig og skrive ned konkrete punkter

Vær alltid saklig og mest mulig objektiv. Objektiv vil her si at du går på sak og nevner konkrete hendelser, istedet for å bli veldig personlig. Når du skal ta opp vanskelige ting er det kjempeviktig å være høflig, og at det du sier er gjennomtenkt. Det kan være lurt å skrive ned noen punkter som du har med deg, slik at du husker hva det er du vil si.

Skriv gjerne ned konkrete episoder hvor du mener du er urettferdig behandlet og hvorfor. Kanskje har du tenkt på hvordan du skulle ønske at læreren reagerte i situasjonen, eller en mulig løsning på problemet? Ta det gjerne med deg inn i samtalen med læreren eller skoleledelsen.

Er det vanskelig å stå i dette helt alene? Er du redd for å snakke direkte med læreren eller skoleledelsen? I resten av denne artikkelen har vi noen tips til hvem som kan hjelpe deg, og andre råd dersom du føler at du ikke blir hørt.

Bruk klassens time og elevrådsrepresentanten

Synes du det er vanskelig å snakke direkte med læreren eller skolen, kan det være greit å lufte tankene sine med andre i klassen. Er det bare du som opplever at det forskjellsbehandles? Er det flere som har dårlig kjemi med læreren, og er det andre som ser hvordan du behandles?

Alle klasser kan kreve at klassens time holdes uten at noen lærere er til stede. Husk uansett på at dere forholder dere saklig og ser situasjonen fra alle sider. Vær løsningsorientert. Målet må hele tiden være at dere finner fram til en måte å ta opp saken deres med læreren der han/hun ikke føler seg angrepet. Gjensidig respekt er helt nødvendig.

 

 

Snakk med en voksen på skolen

Rådgiver, sosiallærer eller en i ledelsen ved skolen kan være til hjelp. En av disse kan også være med deg i samtaler med læreren det gjelder. Dette kan spesielt være lurt dersom du vil ha med en person som ser situasjonen litt «utenfra».

Helsesykepleier er et godt alternativ hvis det du vil snakke om gjelder flere av de ansatte ved skolen, eller du synes det er vanskelig å snakke om det som plager deg. Helsesykepleier har taushetsplikt, og kan være en fin person å snakke med, for å finne ut hvordan du skal gå fram videre med saken.

Elevorganisasjonen og Elevombudet

Disse kan hjelpe deg med å svare på spørsmål om elevers rettigheter og plikter, og tips til hvordan du bør gå fram i akkurat din sak. Både Elevorganisasjonen og elevombudene har erfaringer med hva som fører fram og hva man bør gjøre.

Hvis du har tatt opp problemene med flere på skolen, men opplever at ingenting hjelper kan det være et alternativ å klage til fylkesmannen. Dette kan Elevombudene eller Elevorganisasjonen hjelpe deg med. På Barneombudet sine nettsider finner du en oversikt over hvilke rettigheter du har på skolen.

I klagen må du beskrive situasjonen din, hvordan du så langt har prøvd å løse problemet og hva skolen har gjort i saken. Fylkesmannen må behandle saken din og komme med en anbefaling. Dersom fylkesmannens anbefaling støtter din side av saken, kan dette legge press på skolen.

 

 

Skriv ned episoder

Om læreren eller skolen ikke forstår hva du opplever som urettferdig, eller at du ikke blir hørt, skriv ned episoder. Hver gang du føler deg forskjellsbehandlet eller det skjer noe som ikke er slik det burde være, kan du notere ned hva som skjedde. Skriv når det skjedde og hvordan du opplevde situasjonen.

Senere kan du diskutere disse episodene med læreren eller andre ved skolen. Dette er en fin måte for skolen å se hvordan DU opplevde situasjonen. Det er også lurt å ha dokumentert episodene dersom det senere blir aktuelt for deg å sende en klage til rektor ved skolen eller til fylkesmannen.

Eksempel: Du kommer for sent til en time og får anmerkning. Dagen etter har en av klassekameratene dine glemt skolebøker hjemme, men får ikke anmerkning. Dette opplever du som forskjellsbehandling. Skriv ned episoden, slik at du kan spørre læreren om hva som gjorde at du fikk anmerkning og ikke klassekameraten din.