Lærer i barneskolen og ungdomsskolen

Grunnskolelærerutdanningen kan sies å være bred, noe som betyr at man lærer å undervise i mange fag. Dette gjelder ofte for lærere som vil jobbe i barneskolen eller i ungdomsskolen.

Man kan velge mellom grunnskolelærerutdanning som er beregnet for undervisning i 1.-7. klasse og grunnskolelærerutdanning som er tilpasset undervisning i 5.-10. klasse. Utdanningen har vært 4-årig, men fra og med høsten 2017 blir utdanningen en 5-årig mastergrad. Den tilbys ved en rekke forskjellige høgskoler og universitet i Norge. Man oppnår tittelen lektor etter fullført utdanning.

 

Faglærer

En faglærer er en lærer med spesiell kompetanse innenfor et fagfelt, for eksempel musikk, formgiving, kroppsøving eller andre skolefag. Du kan også bli faglærer i yrkesfag, for eksempel elektrofag eller helsefag eller byggfag. Det finnes 3-årig yrkesfaglærerutdanning og 3-årig faglærerutdanning ved flere av landets universitet og høgskoler.

Faglærerutdanninger gir hovedsakelig grunnlag for undervisning i videregående opplæring, men også som faglærer i grunnskolen dersom faget er et undervisningsfag i grunnskolen.

Praktisk pedagogisk utdanning (PPU)

Foreløpig er det mulig å bli lærer ved å ta en 3-årig utdanning ved universitet eller høgskole og bygge på med ett år med praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Men fra høsten 2019 blir det innført et krav om å ha mastergrad for ta PPU. Det nye kravet om mastergrad vil ikke gjelde for idrettsfag, kunstfag eller yrkesfag. På PPU lærer man pedagogikk og har praksis i skolen.

Adjunkt

Man oppnår tittelen adjunkt hvis man har en 4-årig utdanning på høgskole/universitet som inkluderer pedagogikk. Har man i tillegg 1 år videreutdanning, kalles dette adjunkt med opprykk.

Om man går en 3-årig faglærerutdanning blir man adjunkt ved å ta 1 år videreutdanning i tillegg.

 

Lektor

Man kan også bli lærer hvis man har utdanning på mastergradsnivå (5-årig) fra universitet/høgskole, og i tillegg praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Da oppnår man tittelen lektor. Ved flere universiteter tilbys også egne integrerte 5-årige lektorprogrammer. Lektorer har i sin utdanning lagt vekt på fordypning i få fag, derfor underviser man vanligvis på ungdomsskoler eller i videregående skole.

Opptakskrav

For å kunne søke en av lærerutdanningene trenger du uansett generell studiekompetanse fra videregående skole. Det kan du få på flere måter, både på studieforberedende utdanningsprogram eller ved å ta påbygging på yrkesfaglige utdanningsprogram.

De fleste lærerutdanningene har krav om at man må ha minst 3 i snitt i norsk og karakteren 4 i snitt i matte, samt minst 35 skolepoeng totalt.

Med snitt i norsk menes gjennomsnittet av alle karakterer du får i norsk det siste året, både standpunkt- og eksamenskarakterer teller. Med snitt i matematikk menes gjennomsnittet av alle karakterer du får i P-matte (eller T-matte) fra alle årene, både standpunkt- og eksamenskarakterer teller. Hvis du tar S-matte eller R-matte er det ikke krav om et snitt på 4, det er nok med bestått (karakteren 2).

Faglærerutdanninger kan ha litt andre krav. Noen har krav som beskrevet over, mens andre krever yrkeskompetanse eller spesielle fag fra videregående opplæring, noen krever også yrkespraksis.

utdanning.no kan du lese mer generell informasjon om det å være lærer, og hvilke utdanningsmuligheter du kan velge mellom.