Hva er yrkeskompetanse?

Å ha yrkeskompetanse vil si at du er kvalifisert til å jobbe med et yrke allerede etter videregående.

Sist oppdatert: 23.08.2021 Av: Veiledningssenteret i Follo

Gutter på metallsløyd (colourox.com)
PRAKTISK: Yrkesfagene er praktisk rettet og kvalifiserer deg til et bestemt yrke etter endt videregående. Foto: Colourbox

Det kan være mange grunner til å ønske seg en utdanning som kombinerer teori med praksis, og et praktisk yrke. Dette får du hvis du velger et av de 10 yrkesfagene i videregående opplæring.

Disse kan du lese mer om her:

Fagbrev eller svennebrev

En utdanning på yrkesfag tar fra 3 til 5 år og fører fram til yrkeskompetanse, som dokumenteres enten med svennebrev eller med fagbrev.

Det vanligste utdanningsløpet for å få yrkeskompetanse er å gå 2 år på skole og å være lærling i 2 år, men i noen få fag er læretiden lenger. Som lærling får du opplæring i bedrift og læretiden avsluttes med en praktisk fagprøve eller svenneprøve.

Les mer om fag- og svennebrev på utdanning.no

Noen yrkesfaglige utdanningsprogram fører til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. Da er utdanningen ofte lagt opp som tre års opplæring i skole, gjerne med innlagte praksisperioder.

Yrkeskompetanse som privatist?

Det å ta et fagbrev eller svennebrev som privatist kalles praksiskandidatordningen, da tar du fagbrev eller svennebrev på bakgrunn av relevant jobberfaring uten å gå på skole eller være lærling.

For å gjøre det må du jobbe i minst 5 år i fagfeltet, og så må du bestå en teoretisk eksamen på Vg3 nivå (praksiskandidateksamen) før du kan gå opp til fagprøve eller svenneprøve.

Praksiskandidatordningen er ikke aktuell i de yrkesutdanningene hvor du ikke er lærling, men går Vg3 på skole. Hvis du skal ta en slik yrkesutdanning som privatist må du gå opp til eksamen i alle fag fra alle tre årene i yrkesutdanningen.

Bygge videre på yrkeskompetanse

  • Fagskole:

Med yrkeskompetanse (med vitnemål eller med fag- eller svennebrev) kan du søke på utdanninger på fagskole. Fagskole er korte og praktisk rettede utdanninger som bygger videre på den yrkesutdanningen du har. F.eks. kan en helsefagarbeider spesialisere seg innen kreftomsorg, eller en dataelektroniker kan spesialisere seg innen datasikkerhet.

  • Mesterutdanning:

I en del yrker (med fag- eller svennebrev) kan du ta mesterbrev i faget ditt når du har nok praksis. Det finnes mesterbrev innen fagområdene bygg-, næringsmiddel-, bil-, verkstedhåndverks-, estetiske, grafiske, og møbel- og trefag. Mesterbrev er videreutdanning som gir deg opplæring i etablering og ledelse, og faglig ledelse. Dette kan passe for deg som ønsker å starte eller drive egen bedrift.

Les mer om mesterutdanning på utdanning.no.

  • Y-veien:

Noen fag- eller svennebrev gjør det mulig å søke opptak på universitets- og høgskolestudier selv om du ikke har generell studiekompetanse. Da må den yrkeskompetansen du har være relevant for y-veistudiet. De fleste y-veistudiene er ingeniørutdanninger, f.eks. kan en elektriker søke y-veien som elektroingeniør, eller en bilmekaniker søke y-veien som maskiningeniør, men det finnes også andre y-veistudier, som f.eks. nautikk eller hotelledelse. Nå gjøres det også forsøk på y-veistudier med fagbrev fra Helse- og oppvekstfag, f.eks. at en helsefagarbeider kan søke på vernepleie.

Les mer om y-veien på utdanning.no.

  • Generell studiekompetanse i tillegg til yrkeskompetanse:

I 2014 kom det en ny regel: De som tar yrkeskompetanse (med vitnemål eller med fag- eller svennebrev) før de fyller 24 år får rett til å ta vg4 påbygging etterpå, det innebærer fagene norsk, historie, naturfag og matematikk. Da får du generell studiekompetanse, det kvalifiserer for å søke utdanning på høgskole og universitet. Du kan enten søke på en videre utdanning innen fagfeltet ditt, eller studere noe helt annet.

Gutter på metallsløyd (colourox.com)
PRAKTISK: Yrkesfagene er praktisk rettet og kvalifiserer deg til et bestemt yrke etter endt videregående. Foto: Colourbox
Fikk du svar på det du lurte på?
Temasider

Videregående skole

Les mer

Utdanning

Les mer