Er du jente og utsatt for omskjæring?
Omskjæring av jenter er annerledes enn for gutter og kan gi mange plager. Gjelder dette deg, kan du få hjelp av fastlege eller helsesykepleier.
Omskjæring av jenter, også kalt kjønnslemlestelse, er ulovlig i Norge og i de fleste andre land. Det er ikke ulovlig å være omskåret.
Hva er omskjæring?
Det finnes flere typer omskjæring av jenter.
Omskjæring kan innebære å fjerne deler av de ytre kjønnsorganene – som at klitoris blir helt eller delvis fjernet.
Det kan også være å skade kjønnsorganene på en annen måte. For eksempel kan kjønnsleppene bli sydd sammen slik at skjedeåpningen blir mindre.
Omskjæring av jenter skiller seg fra omskjæring av gutter. Rituell omskjæring av gutter, hvor forhuden på penis fjernes, er lovlig i Norge og i andre land. Du kan lese mer om rituell omskjæring av gutter i denne artikkelen på Helsenorge.no.
Fakta
- I Norge og de fleste andre land er omskjæring av jenter forbudt, fordi det er helseskadelig.
- Omskjæring av jenter blir sett på som et brudd på menneskerettighetene til jenter og kvinner.
- Det er som regel jenter under 15 år som utsettes for kjønnslemlestelse.
- Færre jenter omskjæres nå enn før, men det er fortsatt en vanlig praksis i noen land.
- Omskjæring av jenter er en gammel tradisjon i mange land i Afrika og noen land i Midtøsten og Asia. Det er også blitt forbudt å omskjære jenter i mange av disse landene.
Hvilke konsekvenser kan omskjæring ha?
Omskjæring av jenter kan føre til helseplager – både fysiske, psykiske og seksuelle.
Det er likevel viktig å huske på at det går fint an å leve som vanlig med en omskjæring.
Noen helseplager kan oppstå rett etter at omskjæringen er utført, mens andre kan oppstå lenge etter.
Hvor kan du få hjelp?
Hvis du har plager som kan skyldes omskjæring, er det lurt å søke hjelp.
Du kan ta kontakt med fastlegen din, helsesykepleier på skolen eller din nærmeste helsestasjon for ungdom. Dersom du er gravid, kan du også snakke med en jordmor.
Helsepersonell har taushetsplikt og kan være veldig gode samtalepartnere.
Dersom du trenger og ønsker det, kan fastlege eller helsestasjon hjelpe deg videre til samtaler hos psykisk helsetjeneste i kommunen, psykolog eller sexolog.
For de fysiske plagene kan du henvises videre til sykehus der du kan få mer hjelp. Kvinneklinikker ved flere sykehus i landet har egne behandlingstilbud med spesialister på behandling av plager etter omskjæring.
De fleste av disse kan du også ta kontakt med selv. Kontaktinformasjon til sykehusene finner du nederst på denne siden (helsenorge.no).
Hjelp påvirker ikke «jomfruhinna»
Gynekologiske undersøkelser og behandling av helseplager etter omskjæring vil ikke påvirke skjedekransen eller «jomfruhinna».
Du kan be om å få en bekreftelse på at inngrepet var nødvendig av helsemessige årsaker.
Det er også viktig å vite at det uansett er umulig å se om noen har hatt sex ved å undersøke skjedekransen.
Er du redd for å bli utsatt for omskjæring?
Hvis du er redd for at du selv, eller noen du kjenner, skal bli utsatt for omskjæring, kan du si ifra til en voksen du stoler på. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Noen skoler har også mangfoldsrådgivere med god kunnskap om omskjæring.
Hvis du er i Norge, kan du når som helst ringe alarmtelefonen for barn og unge. Nummeret dit er 116 111.
Du kan kontakte Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold anonymt, både fra Norge og fra utlandet.
Hvis du er i utlandet, kan du også ringe Utenriksdepartementets nødtelefon (+ 47 23 95 13 00) eller nærmeste ambassade eller konsulat – du finner en oversikt her på norway.no.
