Hva er autismespekterforstyrrelser?

Alle autismediagnoser, som barneautisme (infantil autisme) og Asperger syndrom er en del av det som kalles autismespekteret. Man kaller det et spekter fordi det finnes uendelig mange nyanser av autisme, og ingen opplever det helt likt. Men det finnes noen kjennetegn:

  • Det å være sosial med andre mennesker er som regel vanskelig. Det kan for eksempel være vanskelig å forstå andre folk sin humor, eller tolke andres kroppsspråk.
  • Man har ofte få eller andre interesser enn det de fleste andre er opptatt av.
  • Man liker ikke å gjøre mange forskjellige ting, man vil helst gjøre de samme tingene om igjen
  • Man liker ofte å gjøre ting på én bestemt måte
  • Man kan fort bli stressa eller nervøs, spesielt hvis det er mye som skjer på én gang (for eksempel mye lyder, folk eller andre inntrykk).
  • Visse lyder, former, klær eller andre ting kan virke ubehagelige, uten at man helt vet hvorfor.

Siden spekteret er så stort kan symptomer og vansker variere veldig mye. De fleste med Asperger syndrom har for eksempel normal IQ og språkutvikling, og det kan derfor være vanskelig å oppdage noen ganger.

Film som forklarer autisme enkelt:

Hvorfor har noen autismespekterforstyrrelser?

Vi vet ikke helt hva som er årsaken til autisme. Det er medfødt, og arv spiller trolig en rolle.

Det finnes ingen egen test eller prøve man kan ta for å finne ut om man har autisme. For å få svar på det, må man til en utredning hos en spesialist.

 

Hvordan får jeg en utredning/diagnose?

Hvis du lurer på om du har en autismespekterforstyrrelse bør du snakke med noen om det sånn at du kan få hjelp til å finne ut om du har den diagnosen, eller om det skyldes andre ting.

Slik kan du få hjelp:

  • Hvis du føler at du kan snakke med foreldrene dine om dette bør du starte med å snakke med dem. De kjenner deg best og kan hjelpe deg videre. I denne artikkelen finner du tips til å snakke med foreldrene dine hvis du synes det er vanskelig.
  • Fastlegen din kan hjelpe deg. Når du er over 12 år trenger ikke foreldrene dine å få vite om at du drar dit, men det kan være bra at dere drar dit sammen sånn at foreldrene dine også kan støtte deg. Les mer om hvordan du bestiller time til fastlegen i denne artikkelen.
  • Du kan også snakke med en helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleieren har taushetsplikt og kan hjelpe deg med å finne ut hva du skal gjøre videre.
  • Du kan også ta kontakt med autismeforeningen.

FAKTA

Snakk om det! Hvis du mistenker at du har en autismespekterforstyrrelse bør du snakke med noen om det så raskt som mulig. Jo raskere du får hjelp, jo raskere kan du også få det bedre.

For mange er det en lettelse å få en diagnose fordi de får en forklaring på hvorfor noe er vanskelig, og det gjør det lettere å finne ut hva de kan gjøre for å leve best mulig med diagnosen sin.

Vanskeligere å oppdage autisme hos jenter

Rundt fire ganger flere gutter enn jenter får en diagnose. Jentene blir ofte oversett fordi de har mindre tydelige problemer i hverdagen, og får ofte ikke diagnosen før de er tenåringer eller senere. En grunn til dette er at jenter ofte er bedre enn gutter til å kommunisere.

Føler du deg misforstått, annerledes eller ensom?

Har man autisme, kan man oppføre seg annerledes. Man ser ikke annerledes ut og derfor kan man bli misforstått. Det kan gjøre at man også føler seg litt annerledes og ensom. Hvis du føler det slik kan du:

  • Være ærlig med de rundt deg om diagnosen din, eller hva som er vanskelig for deg. Da blir det lettere for dem å forstå deg, tilpasse seg deg og møte deg på en god måte.
  • Snakke med fastlegen din, helsesykepleier på skolen eller noen andre du stoler på. De kan hjelpe deg med å finne ut hva du kan gjøre for å få det bedre.
  • Hvis du vil chatte med noen anonymt har vi samlet mange gode chattetjenester på denne siden.
  • Du kan også sende spørsmål inn til vår spørretjeneste og få svar fra fagfolk på det du lurer på, eller det som er vanskelig for deg.

Sex, kjærlighet og nærhet

Folk med autisme synes ofte det er vanskelig å tyde kroppsspråk, å sette seg inn i andres følelser og sette ord på sine egne følelser. Det kan skape problemer når det handler om kjærlighet og intimitet.

Noen med autisme er også mer følsom for berøring enn andre, og enkelte berøringer kan kjennes plagsomme.

Men det betyr ikke at en med Asperger ikke er interessert i kjærlighet, intimitet og sex. De fleste ønsker følelsesmessig og fysisk nærhet i en eller annen grad.

Noe som er lurt i en kjærlighetsrelasjon for en med autisme, er å være åpen og tydelig. Å si rett ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og å spørre hvis man er usikker på noe. Det er uansett noe som kan være trygt og godt for de fleste andre også.

Å være ærlig kan hjelpe mye

Å være ærlig om diagnosen din kan hjelpe mye når du er med medelever, kolleger, venner, en kjæreste eller en du vil bli bedre kjent med. Når du er ærlig blir det lettere for dem å forstå deg, ta hensyn og tilpasse seg deg.

Fortell dem gjerne konkret hva du liker og hva du ikke liker, hva som gjør deg stressa og så videre. De fleste vil sette pris på at du er ærlig, og det blir det lettere for dem å møte deg på en god måte.

Hvis det er noe du ikke forstår eller noe som gjør deg usikker er det best å bare spørre rett ut.

Kjenner du noen som har autisme?

Når du skal være en god venn eller støtte for en person med autismespekterforstyrrelse bør du rett og slett spørre personen selv hva den ønsker og hvordan han eller hun liker å ha det.

Det er fint hvis venner, lærere eller andre rundt bruker konkrete og enkle forklaringer. Mange synes også det er godt å få forberede seg godt til nye ting og få forklaringer om hva som skal skje.

En måte å være klar og tydelig i kommunikasjonen på er å si “nei i dag kan jeg ikke være med deg fordi jeg skal gjøre lekser/spise middag/være med pappa”, i stedet for å si “nei, det passer litt dårlig å henge med deg i dag”.

Videoen under det første avsnittet i denne artikkelen er en fin introduksjon til hva autisme er, og hvordan du kan hjelpe. Hvis du vil vite mer om Asperger syndrom eller autisme, kan du lese mer på nettsidene til Autismeforeningen.no eller Helsenorge.no.