Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er laget for ungdom mellom 15 og 18 år som har gjort noe kriminelt.

Du kan dømmes til eller pålegges ungdomsoppfølging for mindre alvorlige lovbrudd, der det ikke er krav til fengsel. Ungdomsstraffen er for mer alvorlige lovbrudd og brukes i stedet for fengsel. Straffen er derfor lengre og tyngre.

Hvem kan få ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff?

For at du skal kunne få en reaksjon som ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff må du:

  • ha tilstått den straffbare handlingen
  • si ja til at du ønsker det
  • være motivert til å slutte med kriminalitet

Påtalemyndigheten kan avgjøre om du får ungdomsoppfølging. Hvis lovbruddet er så alvorlig at det ville gitt fengselsstraff, må saken til retten. Dommeren vil blant annet vurdere om du virkelig er innstilt på å følge opplegget som ungdomsstraffen krever, og om dette er den riktige straffen for deg.

I begge tilfeller vil saken, bli sendt til konfliktrådet etter den er avgjort.

Det er konfliktrådet som har ansvaret for at straffen gjennomføres slik det skal. Alle de 22 konfliktrådene i Norge har ansatt ungdomskoordinatorer som jobber med ungdommene som er idømt slik straff.

FAKTA

For at du skal kunne få en reaksjon som ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff, er det flere forhold som må oppfylles:

  • du må ha tilstått den straffbare handlingen og
  • du må si ja til at du ønsker det.
  • du må også være motivert for å slutte med kriminalitet


Hva må du gjøre?

Hvis ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff blir straffereaksjonen for det du har gjort, betyr det at du må gjennomføre et ungdomsstormøte.

Etter det må du inngå en avtale om å følge opp en ungdomsplan med ulike tiltak og gjennomføre dem i samarbeid med et oppfølgingsteam.

Hva skjer i ungdomsstormøtet?

I ungdomsstormøtet møter du de som er blitt utsatt for den kriminelle handlingen du har begått. Det kan være ganske tøft, men mange – både ofre og gjerningspersoner – synes ofte det er fint å få snakket sammen om konsekvensene av det som har skjedd. Foreldrene dine deltar også.

Det er to meklere fra konfliktrådet som leder møtet. Alle som er på møtet blir bedt om å fortelle hvordan de opplevde det som skjedde, hva de følte den gang og hva de tenker i dag. Dere snakker også om hvordan dere skal kunne møte hverandre i framtida – og eventuelt hva du kan gjøre for å «reparere» det du har gjort.

Mange som blir utsatt for kriminelle handlinger kan ha blitt skadet, både fysisk og psykisk. Mange er også redde, og det å snakke med gjerningspersonen kan ofte hjelpe dem videre.

Ungdomsstormøtet varer som regel fra 2-4 timer. I dette møtet vil det også være noen tilhørere. Det kan være personer fra politi, kriminalomsorg, barnevern, skolen eller andre. Hvem som er bedt om å være der, avhenger av hva konfliktrådet tenker du trenger for å endre tankene dine eller holdningen din slik at du ikke gjør nye ulovlige handlinger igjen.

Hva står i ungdomsplanen?

Etter ungdomsstormøtet sitter du sammen med dem og lager en ungdomsplan hvor det settes opp mange tiltak til det du skal gjøre i den tida oppfølgingen varer. Her kan du også si hva du har behov for.

Planen kan inneholde krav om at du skal møte på skolen til riktig tid, ulike typer behandlingstilbud (kanskje kurs om hvordan du skal meste sinnet ditt, eller jevnlig ruskontroll), fritidsaktiviteter du skal være med på, forbud mot å oppholde deg på spesielle plasser og mye annet.

Oppfølgingsteamet hjelper deg

I ettertid blir du fulgt opp av oppfølgingsteamet som både skal hjelpe deg med å gjennomføre kravene i ungdomsplanen, men også kontrollere at du gjør det. Du vil jevnlig ha kontakt med ungdomskoordinatoren hos konfliktrådet.

Ungdomsstraffen kan vare fra seks måneder til tre år, avhengig av hvor alvorlig lovbruddet er.

Hvis du ikke følge kravene

Om du ikke følger kravene, vil du innkalles til samtaler og så blir det en vurdering om du skal få en ny sjanse eller om saken skal sendes tilbake til påtalemyndigheten.

Da kan du risikere å måtte gjennomføre straffen på en annen måte – eller sone fengselsstraffen din.