Har jeg matallergi eller matintoleranse?

Reagerer kroppen din på enkelte matvarer? Matallergi og matintoleranse kan være utfordrende, men med god kunnskap går det stort sett mye greiere.

GLUTEN: Ved cøliaki kan du bli du syk av å spise mat som inneholder gluten. Mange velger derfor å bake sitt eget brød med glutenfritt mel. (Foto: Unsplash/Jude Infantini)

Det er ikke uvanlig å ha en form for matvareallergi eller intoleranse. Det setter krav til kunnskap både hos den som rammes og til de rundt.

Merkingen av matvarene skal inneholde informasjon som gjør en allergiker i stand til å unngå det man er allergisk mot. Er du allergisk må du derfor lære deg å lese grundig på innholdsfortegnelsen og på menyen på restaurant, eller spørre noen som jobber der.

Allergi eller intoleranse?

Man skiller mellom matvareallergi og matvareintoleranse, og disse kan gi ulike symptomer.

En matallergi er en allergisk reaksjon der immunforsvaret angriper proteiner i maten. En matintoleranse er form for overfølsomhet mot mat, for eksempel mot et karbohydrat, og her skapes det ikke en allergisk reaksjon, men det kan allikevel gi lignende plager og symptomer.

Tegn på matvareallergi:

  • Du kan få alt fra mindre reaksjoner som lett ubehag i magen, litt kløe i halsen, litt utslett m.m. til akutte dødelige sjokkreaksjoner.
  • Reaksjonene kommer ofte rett etter matvaren er spist, og kan utløses selv om du bare har spist små mengder av den maten du ikke tåler.
  • Egg, nøtter, frø, fisk, melk, skalldyr, hvete og enkelte typer frukt, bær og grønnsaker, er eksempler på matvarer som det er vanlig å være allergisk mot.

Tegn på matvareintoleranse:

  • Du får gjerne mindre alvorlige og akutte reaksjoner, men kan oppleve betydelig ubehag og plager som kvalme, oppkast, diaré, oppblåsthet eller magesmerter.
  • Laktose, jordbær, tomater eller sitrusfrukter er matvarer man kan ha intoleranse mot.
  • Ved tilstanden irritabel tarm syndrom har man også en form for intoleranse mot en rekke matvarer.

Du kan lese mer om symptomer og finne oppdatert informasjon om matvareallergi og matvareintoleranse på matportalen.no

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en sykdom der gluten – et protein som finnes i hvete, rug, spelt og bygg, skader tarmslimhinnen slik at den ikke fungerer som den skal. Alle som har cøliaki, må holde seg unna glutenholdig mat.

Noen eksempler på symptomer ved ubehandlet cøliaki er:

  • periodevis/langvarig diaré
  • følelse av oppblåsthet
  • uforklarlige magesmerter
  • vekttap og emaljeskader på tenner

Hvis du mistenker at du har cøliaki, er det viktig at du går til legen for å få sjekket deg. Ikke begynn på et glutenfritt kosthold før du har fått en diagnose.

Har du cøliaki? Her får du noen tips som kan komme godt med:

Hva er laktoseintoleranse?

Å være laktoseintolerant vil si at du ikke tåler store mengder laktose, som finnes i melk og melkeprodukter.

Spiser eller drikker du noe som inneholder laktose, vil du få problemer med magen som oppblåsthet, rumling eller diaré. Dette er ikke farlig, men ubehagelig.

  • De fleste med laktoseintoleranse tåler litt laktose. Du trenger altså ikke å slutte å spise eller drikke meieriprodukter, selv om du er laktoseintolerant.
  • Surmelk, kulturmelk og yoghurt for eksempel, inneholder lite melkesukker og tåles bedre enn vanlig melk.
  • Noen melkeprodukter er naturlig laktosefrie, slik som hvitost.
  • De fleste med laktoseintoleranse tåler å drikke ett lite glass vanlig melk. Du kan også drikke laktosefri eller laktoseredusert melk.

Dersom du mistenker laktoseintoleranse, bør du ta kontakt med legen din. Laktoseintoleranse oppdages blant annet ved blodprøve, pusteprøve eller ved å følge en laktosefri kost etterfulgt av mat med laktose.

Kan jeg bli kvitt en matallergi eller intoleranse?

Noen matvareallergier er det vanlig å vokse av seg i barndommen.

Melkeallergi forsvinner hos de aller fleste i løpet av de første leveår, og det er ikke mange som har denne allergien etter å ha nådd skolealder. Det er derfor viktig å regelmessig følges opp av lege for å vurdere om man er kvitt allergien eller ikke.

Egg er det også vanlig å vokse av seg innen skolealder.

Matallergi mot nøtter, frø, fisk og skalldyr kan man også vokse av seg, men det er mer vanlig at disse allergiene følger en resten av livet.

Matintoleranser som man har hatt en stund vil stort sett forbli sånn resten av livet. Men det er ikke uvanlig å være bedre i perioder, og dårligere i andre. Det er mulig å få en forbigående matintoleranse om tarmen er syk av andre årsaker, for eksempel ved en bakterieinfeksjon eller betennelse, da vil man ofte bli bra når tarmen er blitt frisk igjen.

Dette gjør du ved en kraftig allergisk reaksjon

Er det en mindre alvorlig reaksjon som du mener at har sammenheng med noe du har spist, trenger du kanskje bare å ta en allergitablett eller ikke annet enn å la være å spise mer av det som ga reaksjonen, men du bør ta en prat med fastlegen om det i ettertid.

  • Kontakt legevakt 116 117 eller ring 113
  • Dersom du fikk reaksjon av en produsert matvare der innholdsfortegnelsen tilsa at du kunne være trygg, ta rester av varen med til legen. Be om at matvare blir sent til Veterinærinstituttet for analyse.
  • I tillegg til eventuell medisinsk behandling, fyller legen ut et skjema med aktuelle opplysninger om matvaren og sykdomsforløpet.
  • Legen kan også ta en blodprøve av deg.

Dersom det viser seg at den aktuelle matvaren inneholdt ingredienser den ikke skulle, vil dette bli fulgt opp av Mattilsynet.

Skrevet av Ung.no, i samarbeid med ernæringsfysiologen

Sist oppdatert: 05.04.2022

Offentleg og kvalitetssikra
GLUTEN: Ved cøliaki kan du bli du syk av å spise mat som inneholder gluten. Mange velger derfor å bake sitt eget brød med glutenfritt mel. (Foto: Unsplash/Jude Infantini)
Fikk du svar på det du lurte på?
Les også

Promping, rumling og luft i magen

De fleste opplever ulike former for plager i magen og fordøyelsen i blant. Men hva skyldes det egentlig, hva er normalt og hva kan du gjøre med det?

Nyttig å vite om avføring, fordøyelse og dovaner

Avføring er en naturlig del av hverdagen, men det kan være svært plagsomt når avføringen ikke fungerer som den skal. Hva er normalt og når burde du kontakte lege?

VANER: Sørg for å ha gode vaner, så tar du godt vare på tarmen din. Ikke hold igjen, men gå på do når kroppen sier ifra.

Sånn kan fastlegen hjelpe deg

Alle som bor i Norge har rett på fastlege. Fram til du er 16 år er besøk hos fastlegen gratis og etter at du er 16 år kan du selv bytte fastlege.

Tegning av en gutt som er hos fastlegen sin (illustrasjon: ung.no)
Aktuelt

Dette skjer med kroppen din hvis du spiser for lite

Er det farlig å spise lite mat én dag? Hva med over en lengre periode? Hvor lite mat kan du spise før det blir farlig, og hva er det egentlig som skjer med kroppen din da?

TRØTT GUTT (colourbox.com)

Hva skjer hvis du blir tatt med falsk legitimasjon?

Det kan være fristende å låne legitimasjon av andre for å komme inn på utesteder eller konserter, men hvis du blir tatt kan du få problemer.

Ungdom ved gjerde på festival (Foto: www.colourbox.com)

Gutt og utsatt for overgrep?

Gutter opplever også seksuelle overgrep. For å få hjelp til å takle de vonde opplevelsene, er det viktig å snakke om det som er vanskelig.

Trist jente