Savner søsteren sin som har flyttet ut hjemmefra.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg skjønner at du savner din søsteren din som har flyttet ut hjemmefra og flyttet til Bergen. Savn er hjernens måte å fortelle oss at noen er viktige for oss. Og på den måten er savn egentlig en fin ting, selv om det også kan kjennes vondt. Du er heldig som har en i livet ditt som betyr mye for deg!

Jeg tenker at det ikke er så farlig å gråte og savne. Det betyr at du er veldig glad i henne. Så er det heldigvis slik at dere kan holde kontakten ved å ringe hverandre både på telefon og FaceTime.

Det er nok også slik at du etterhvert vil bli vant til at hun er borte. Det er nok verst i starten.

For at ikke savnet skal ta overhånd, kan det hjelpe å prate med noen om hvordan du har det. Å dele det som er vanskelig med en du stoler på, kan gjøre at du får det bedre. Kanskje er det andre i familien din som også deler følelsen av savn? Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Forsøk om du klarer å glede deg til dere treffes igjen, i stedet for å fokusere på savnet. Da snur du savnet til noe positivt. Du kan for eksempel planlegge noe dere skal gjøre sammen når dere sees igjen.

Legger ved en artikkel om savn som jeg anbefaler deg å lese.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no