Jeg har spiseforstyrrelse, ble nettopp innlagt. Foreldrene mine er sure.

Hei.

Det er leit å lese at du har det så vanskelig og at du har blitt innlagt. Spiseforstyrrelse er en vond sykdom det er viktig å komme seg raskt ut av.

Foreldrene dine er nok veldig bekymret for deg. Bekymrede og redde foreldre kan virke sure og sinte. Det er ikke sikkert foreldrene dine helt vet hvordan de virker på deg og jeg anbefaler deg derfor å vise det du har skrevet til UNG. Kanskje trenger du en klem fra dem.

Spiseforstyrrelse er en sykdom som det ofte blir dårlig stemning av. Foreldrene må være strenge for at ungdommen deres skal spise nok mat. Selv om foreldrene dine sier at du må spise så betyr det ikke at de er strenge. Foreldrene dine er strenge mot sykdommen og ikke mot deg. De vil hjelpe deg og da må de bestemme hvor mye og når du skal spise.

Mange med spiseforstyrrelse liker ikke at foreldrene hever stemmen og blir stresset. Dette kan du fortelle til foreldrene dine. Du kan si at det er viktig at de holder seg rolige og vennlige samtidig som de er strenge med at du må spise alt.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i at det er et skille mellom deg og spiseforstyrrelsen. Foreldrene dine kan lære seg å se forskjell på når det er spiseforstyrrelsen som bestemmer over deg og når det er deg som er der. Dette kan være hjelpsomt for alle i en familie når det er en som er rammet av denne sykdommen. Det kan hjelpe deg til å se at foreldrene dine ikke er sinte på deg. De er sinte på sykdommen.

Vennene dine er kanskje usikre på hvordan de skal møte deg når du er syk. Dette kan du be om hjelp til fra foreldrene dine og skolen din. Det er viktig at vennene dine ikke trekker seg unna deg, men får hjelp til å forstå hvordan du har det.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser