Pappa er snill men perfeksjonist og streng - hva skal jeg gjøre?

Hei!

Når man har en så streng og kritisk forelder som det du forteller om her så vil man jo bare bort fra det. Derfor forstår jeg godt at du gleder deg til å flytte for deg selv.

Samtidig beskriver du noe som er ganske vanlig. Foreldre som mener mye om ungdommen sin og kommer alt for fort med sine løsninger uten å sjekke om det passer med det ungdommen deres trenger. Du er 15 år og det er klart at du trenger å få utforsket ting og prøvd deg på egenhånd. Det er du som skal finne ut hvordan du skal løse utfordringene du har - eller andre måter å gjøre det på - og da må faren din la deg prøve uten å blande seg. Det kan være vanskelig for mange foreldre, for de tenker det beste for ungdommen, er det de som voksne syns er best. Foreldre tror de at de må komme med regler og forslag for å være gode foreldre. Men det stemmer jo ikke! Det er dine beskrivelser et veldig godt bevis på.

Jeg tenker at du kan starte med å snakke med faren din. Forsøk å holde fokus på det du vil - fremfor det du ikke vil. Du kan fortelle ham at du trenger å få prøve deg litt frem på egenhånd, fordi da lærer du mer om deg selv. Du kan be han vente litt med å komme med sine meninger, til du har funnet ut hva som passer best for deg. Du kan også fortelle at du ønsker at han husker på å si til deg når du gjør noe som er bra, for du trenger mer støtte og komplimenter enn det du opplever å få nå. Du kan si at det betyr mye for deg hva han syns om deg og når det blir for mye kjeft og kritikk så går det mer inn på deg enn hva han kanskje skjønner.

Kanskje tar faren din det pent, og at han blir glad for å snakke om hvordan dere skal ha det. Det kan også tenkes at han synes at det er vanskelig og at han først reagerer med å bli sint eller kritisk. Jeg tenker at du allikevel bør snakke med ham, da får han en mulighet til å endre på noen ting. Hvis det blir dårlig stemning så forsøk å bli sittende rolig likevel, så kan det hende at dere får pratet bra ettersom faren din får fordøyd det du sier.

Videre så tenker jeg at det også er fint at faren din har meninger om deg og livet ditt, dette handler om at han bryr seg om deg. Mange ungdommer kan synes at foreldre er slitsomme, men det er allikevel godt å ha dem. Jeg håper dere to kan bli enige om en balanse mellom at du får råd og innspill fra faren din og at han lar deg være litt mer i fred, slik at du får funnet din egen vei.

Hvis det ikke går bra å snakke med han så kan du jo vurdere å flytte ut når du begynner på videregående. Hvis du ikke allerede har begynt? Mange ungdommer velger en videregående som er langt unna der de bor, slik at de kan flytte for seg selv før de blir 18 år. Du kan sjekke ut denne artikkelen for mer informasjon, hvis det skulle være interessant for deg.

Jeg legger også ved noen artikler under her, som har en veldig god trinn-for-trinn beskrivelse av hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår. Jeg håper dette vil være til nytte for deg og at det kanskje kan hjelpe på veien mot et bedre forhold mellom deg og faren din. Lykke til!