Har jeg en spiseforstyrrelse og bør jeg snakke med noen?

Jente, 15

Hei. Jeg vet ikke om dette er riktig valg av tema, men tok det som virket riktig. Jeg sliter en del med selvskading. Før var det på grunn av stress og alt som skjer hjemme med barnevernet osv. men nå vet jeg ikke grunnen lenger. Vil ikke si det til helsesøster at jeg ikke vet grunnen, for er redd hun skal synes det er teit. I tillegg har læreren min spurt meg en del om jeg sliter med å spise. Hun kommenterer ofte på at jeg ser sliten/slapp ut. Hun tok det opp på utviklingssamtalen, men mamma er ikke den man kan snakke med sånt om. Helt ærlig så spiser jeg ganske lite. Jeg går i 10.klasse, er 1.68 og veier 43 kg. Føler det er veldig mye. Jeg greier ikke å spise så mye for det er alt for mye stress som pågår med skole og alt generelt. Jeg blir kvalm, og greier ikke å spise. Men det kan jo ikke være spiseforstyrrelser, for kan hende jeg stresspiser eller bare spiser fordi jeg ikke har noe å gjøre. Hva kan det være? Tør ikke å snakke med noen om det. Takk på forhånd. Hilsen jente 15.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Det er ikke uvanlig å ikke helt forstå hvorfor du selvskader. Ofte starte selvskading uten en bevisst handling, for deretter å utvikle seg til en "vane".

Selvskading handler oftest om å regulere vanskelige følelser. Noen vet hva følelsene handler om, andre opplever at de ikke helt vet hvor følelsene kommer fra eller hva de handler om. Da kan det være vanskelig å snakke om, eller sette ord på.

Det er vanskelig å vite om du har en spiseforstyrrelse. Men med en så lav vekt, er du svært sårbar for å utvikle anoreksi.

Anoreksi er en spiseforstyrrelse som utvikles på grunn av energiunderskudd. Energiunderskuddet, eller sult/undervekt, bidrar til endringer i hjernen din og i hormonsystemet ditt.

Forstyrrelser i hormonsystem og i hjernen gjør at signaler sendes til feil sted. Da utvikles et spiseforstyrret tankemønster.

Det du merker selv er redusert konsentrasjon, at du blir fortere lei deg og sint, at du orker mindre, du blir mer rigid, får mer angst og kan bli deprimert. Når du blir deprimert får du mer negative tanker om deg selv, i verste fall får du selvmordstanker.

Sult og undervekt forårsaker også søvnproblemer. Noe som forsterker alt det som er vanskelig.

Disse vanskelige følelsene kan være medvirkende årsak til at du skader deg selv.

Alt i alt får du dårligere selvfølelse og kan tenke at du ikke fortjener å ha det bra, at ingen egentlig bryr seg om deg.

Men det er ikke sant. Du er viktig og du er umistelig.

Og du kan få det bedre.

Heldigvis kjenner du en helsesykepleier og en lærer som ser deg og er bekymret for deg. De har nok et ønske om å hjelpe deg når de spør deg hvordan du har det.

Ta sjansen på å fortelle hvordan du har det, hva du strever med. Du kan også snakke med de du kjenner i barnevernet.

Alle disse du kjenner er godt kjent med at ungdom ofte opplever det vanskelig å sette ord på det de selv ikke forstår. De kan hjelpe deg med å finne en måte å forstå det på.

Helsesykepleier kan hjelpe deg med å snakke med fastlege, slik at du får en henvisning til BUP. BUP vet hva som er til hjelp for deg, slik du har det nå.

Barnevernet kan også henvise deg til BUP.

Samtidig vil jeg tipse deg om en side som heter SpiseMot. Det er en side for unge som strever med spiseforstyrrelse, anoreksi. Jeg legger ved link, slik at du kan se om du kjenner deg igjen, samt finne tips til hva som kan hjelpe deg.

https://spisemot.no/

Husk at mat er viktig medisin uansett hva du strever med.
Spis regelmessige måltider hver dag, med nok og variert mat til hvert måltid. For å hjelpe deg selv.

Jeg har i tillegg lagt noen artikler med aktuell informasjon under her til deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 24.12.2023