Hvorfor hjalp ikke barnevernet meg mer?

Annet, 16

Hei, jeg lurer på når barnevernet burde ta tak og hjelpe barn ut av hjemmet. For 2 år siden flyttet jeg fra faren min for min egen sikkerhet, slsteren og moren min hadde alerede flyttet hjemmefra og broren min valgte å bli hoss faren min - han var ofte sint og sikkert full (han drakk på morgenen/middagen/natten, glemte å plukke meg opp fra skolen og kastet meg inn i mørke rom eller ute i regnet om natten hvis jeg viste følelser.. familien min viste om dette og fikk barnevernet involvert, var i kontakt med dem i 1 år ellerno men han var lite voldelig så de gjorde ikke noe mer..de bare avlyste, gikk fra det hele. Det var ‘ingen bevis’ mot ham, bare vitner og merker fra vold. Føler at ingen trodde meg fordi han var den typiske rike, hvite mannen. Profesjonele pleier bare å si at det er sånn jeg opplevde det. De tror jeg har vrangforestillinger. familien min sier at jeg skal glemme alt men jeg kan jo ikke glemme noe sånt kan jeg? Hvorfor hjalp ikke barneverne meg mer? Var det ikke ‘valid’?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du.

Du forteller om vonde og alvorlige opplevelser du har hatt med din far. Du beskriver vold og omsorgssvikt, og det er leit å høre at du ikke fikk den hjelpen det høres ut som om du hadde krav på fra barnevernet. Jeg forstår at det kan være vanskelig å bare legge dette bort, og at du sitter med mange spørsmål.

Du har rett til å få vite hva som er skrevet om deg i barnevernets journaler og hvordan opplysningene om deg har blitt vurdert. Du kan selv kontakte barnevernet og be om et møte for å snakke med dem og gå gjennom papirene dine. Det beste er kanskje om du får med deg en voksen du har tillit til på dette. Du kan også snakke med helsesykepleier om det du har opplevd, og få mer konkrete råd om hvordan du kan forholde deg videre.

Jeg håper der går bra med deg nå og at du får den hjelpen du trenger for å kunne leve med det som har skjedd.

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 3.1.2024