Jeg føler jeg har en barnslig personlighet...

Hei!

Så fint at du kan fortelle til oss hvordan du har det og hvordan du opplever deg selv når du er sammen med andre. Jeg forstår at du ikke har hatt det så bra og jeg er enig med deg at det kan ha en medvirkende årsak til dine utfordringer nå.

Det å være opptatt av barneting er ikke feil eller noe galt. Men dersom det hindrer deg for mye i forhold til relasjoner og sosialisering med andre mennesker så kan det være at du bør snakke med noen slik at du kan få hjelp til å forstå hvorfor det er slik for deg.

Noen ganger når vi har hatt det turbulent eller vanskelig i oppvekst så mister man muligheten til å bli trygg i seg selv. Det trenger ikke være slik for deg men for mange kan det være slik. Da kan det være at man knytter seg ekstra godt til ting som har vært viktige. Det at det er barneting kan jo også bety at når man er barn så trenger man å bli passet på og det kan i seg selv være en trygg tanke.

Jeg vil anbefale deg og be om samtale hos helsesykepleier på skolen din i første omgang. Der kan du si det du sier til oss. Det å dele tankene sine med noen kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre.

Det å ikke våge og snakke med andre fordi man er redd for å si noe feil kan også gjøre at man legger bånd på seg og da kan det også bli problematisk. Noen ganger må man ta sjansen og dersom man sier noe feil så kan man jo heldigvis si unnskyld. Dette er også noe du kan snakke med helsesykepleier om slik at du kan få støtte og råd om det du syns er vanskelig når du er med andre.

Jeg syns det virker som du er veldig bevisst på det som er vanskelig for deg og da er det også letter og endre på dette slik at man får det bedre med seg selv.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier