Jeg og typen er sjalu på hverandre. Hva skal vi gjøre?

Hei! Så bra at dere begge to er oppmerksomme på dette! Kjempe fint :)

Jeg tror at siden dere har så mye annet som er bra, så tror jeg det kommer til å gå fint. Fra min side så synes jeg det er interessant at begge to har opplevd sjalusi nå nylig.Vet dere hva det kan komme av? Er det noe som har skjedd? Eller er det at den ene "startet" også fortsatte den andre også?

Er det en ny endring i livene deres? Når vi går igjennom store endringer i livet vårt, så kan det dukke opp følelser vi ikke har kjent så mye på før. Som for eksempel å bo langt borte fra hverandre, bytte miljø, arbeidsplass eller skole.

Hvis man har møttes i et felles miljø eller via skolen, så vet man allerede at man er den utvalgte i det miljøet, og kan kanskje slappe litt mer av. Når en av oss, eller begge, bytter miljø, så er det flere nye faktorer vi ikke har “sjekket ut”. Kanskje partneren vår kommer til å like noen enda bedre?

Siden vi fortsetter å være sammen, er vi fortsatt den utvalgte, men vi har da ikke oversikt over at vi er det - for vi sees ikke i så mange felles miljøer hvor vi tidligere har kjent på det. Hvis det gir dere mening?

Det er naturlig at følelser kommer og går, og går i dvale eller blir vekket til live. Hvis det ikke er noen grunn til at noen av dere skal være sjalu, så tenker jeg at vi sender den sjalusien tilbake i dvale.

Her er oppgaven fra meg til dere, jeg tror det kan være til hjelp: Snakk om dere to. Fortell hverandre om hva dere liker ved hverandre, hva dere deler sammen, hva som er viktig i forholdet for dere, hva dere savner hos hverandre, hva dere lengter etter, og hva dere gleder dere til når dere sees, samt hva dere liker å gjøre sammen. Jo mer plass dere to får, jo mindre plass får sjalusien.

Det er lov å si at i dag så kjenner jeg på at jeg savner deg, for du er så god og fin mot meg, og jeg er så glad i deg. Jeg synes også du er sinnsykt kjekk/pen, og jeg gleder meg til å være med deg igjen. Det er en del av meg som er litt sjalu, siden jeg synes du er så fin, så må jo noen andre gjøre det også - og jeg er redd for at du skal begynne å like han/henne/hen, og glemme meg. Jeg vet at du sier du er glad i meg, men jeg ville bare si at jeg kjenner litt på det i dag.

Når vi deler det på denne måten, så gir vi både bekreftelse og oppmerksomhet til partner, samtidig som at vi deler noe som er sårt og vanskelig for oss. Det er når vi møter hverandre i det sårbare at det er lettere for oss å være sammen i det, i stedet for at vi blir anklagende og dømmende til hverandre. Da kan også den andre møte oss i dette, og si at du vet du, det samme har jeg også tenkt på. Er ikke det rart?

Så lenge dere har troen på dere, og vil hverandre godt, så tror jeg dette kommer til å gå så bra så. Vær gode mot hverandre og prøv å vær der for hverandre. Under så har vi noen artikler som kan være gode å lese. De har masse tips!

Jeg heier på dere!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.