Jeg skjeler og prøver å skjule det for andre.

Gutt, 20

Hei. Jeg skjeler og det har blitt brukt veldig mye mot meg opp igjennom, jeg har utallige timer foran speilet om morgenen før skolen hvor jeg har lært meg hvordan jeg skjuler det best mulig. Som å ikke ha øyekontakt lenger enn 2-5 sekunder for da klarer jeg ikke å holde de på plass lenger. Har alltid følt jeg har «lurt» alle men det viser seg at jeg har egentlig bare lurt meg selv da kjæresten min som jeg har vert sammen med i 5 år (som jeg også tror jeg har «lurt» hele tiden) nevnte det til meg og sa at hun ikke tenkte noe over det pg at det ikke gjorde noen ting for hennes del. Som jeg har tenkt mye på, spesielt i alkohol påvirket tilstand har tenkt mye mindre på det å blitt mer meg selv og gjort at jeg kan bruke krefter på annet enn å prøve å gjemme det.. Jeg lurte i hovedsak på hvor arvelig det er fra min side som mann? Det er liksom som en siste barrikade at jeg vil ikke skape et liv som kan bli fylt meg like mye ubehag eller bedømmelser som jeg har opplevd. Takk for svar:)

Svar

Hei kjære deg.

Du forteller at du skjeler og at du har prøvd å skjule det for andre.

Det er veldig synd å høre at skjelingen har blitt brukt mot deg. Jeg tror dessverre ikke du er alene om dette. Det er mange som skjeler som har fortalt at de har blitt mobbet pga det. Mange har også blitt sett ned på pga det, eller man har antatt ting som dem, fordi de skjeler. Før kunne det til og med være så ille at noen trodde de som skjeler, var mindre smarte! Heldigvis er det nok blitt bedre nå. Men det er jo ikke godt nok, når du og andre får høre negative ting pga skjeling!

Jeg skjønner godt at det må være slitsomt å prøve å skjule noe hele tiden. Jeg tenker at man ofte bruker veldig mye energi på slikt - det er noe man hele tiden har i bakhodet og tenker på. Så det er godt å høre (hvis jeg skjønte deg rett) at du tenker mindre på det, og at du da har mer krefter til andre ting.

Ofte er det lettere å ikke bry seg om hva andre tenker, når man blir eldre. Men det kan nok være vanskelig når man øver seg på å ikke bry seg. Kanskje kan kjæresten din være en god støtte her? Hvis hun sier at det ikke gjør noe for henne, kan det hjelpe deg i å tenke at andre heller ikke ser negativt på det? Kanskje kan dere snakke mer om dette, og hun kan hjelpe deg i tolke eller mene noe om hva andre kanskje syns om det? Så får du et blikk på dette utenfra, og du kan diskutere dette med henne.

Du spør hvor arvelig skjeling er. Dette er det ikke ètt enkelt svar på, for det kommer helt an på årsaken til skjelingen. Her fins det svært mange ulike årsaker. Noen av dem kan være arvelige, andre ikke.

Så når jeg ikke vet hvorfor akkurat du skjeler, klarer jeg ikke å si om det er arvelig.

Men jeg tenker at det er synd om det hindrer deg i å få barn senere. Du vet jo best hvordan det kan være å møte fordommer mot skjeling. Samtidig går verden fremover, og det å ha gode foreldre og et miljø som støtter, kan ha svært mye å si.

Jeg vil uansett anbefale deg å spørre fastlegen din om skjelingen er arvelig. Legen din kan svare bedre på dette, når hen vet årsaken hos deg.

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no

Besvart: 5.3.2025