Bekymret for broren min.

Hei,

Jeg forstår veldig godt at du er bekymret for broren din, at du ønsker å hjelpe han og at du synes 4 uker er lang tid.

Veldig fint at du har snakket med foreldrene dine om dette. Han er heldig som har en bror som bryr seg om han.

Selv om det kan være vanskelig, kan det være lurt å gi ham litt plass i begynnelsen. Noen ganger trenger folk tid til å takle problemer eller følelser på egen hånd. Det er jo nok det foreldrene din gjør nå. Jeg forstår at du blir utålmodig, men spør heller foreldrene dine om de kan fortelle deg litt mer så du forstår hva som skjer. Det kan hjelpe deg.

Når tiden er riktig, kan du prøve å snakke med broren din igjen. Prøv å gjøre det på en rolig måte, Spør ham hvordan han har det og om det er noe spesielt som plager ham. Vis at du bryr deg. Vil han ikke snakke, så bare si at du er der for han. Det er det beste du kan gjøre.

Husk at det ikke er du som har ansvaret for hvordan han har det og bruk de voksne rundt deg når det plager deg.

Håper dette var til hjelp, ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen, Helsesykepleier ung.no