Fått høre at jeg er skadelig for barn når det ikke stemmer. Hva gjør jeg?

Jente, 20

Dette er kanskje ikke direkte et spørsmål, men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg begynte som lærling i høst, og har hatt en positiv opplevelse av dette. Godt arbeidsmiljø og god relasjon til barna, men sjefen min har satt på møter at jeg er skadelig for barn og at hun ønsker å sette lærlingtiden min på pause, men at jeg fortsatt kan jobbe der. Jeg har disossiativ lidelse og kan dette ut litt, men hun beskriver det som jeg ignorerer barns behov fullstendig. Dette har aldri skjedd. Hun går da over til å argumentere for at jeg skal tvile på min egen psyke. Dette har vedvart lenge. Både opplæringskontoret og psykolog er både forvirret og sint på henne som arbeidsgiver, men dette preger jo meg i jobben min, til tross for at jeg ikke syntes det er sant. Konstruktiv kritikk i min læring blir nå koblet opp mot den setningen «din lidelse er skadelig for barn.» denne diagnosen har aldri hatt stor effekt på andre. Den eneste som påsto det var exen min, som var voldelig. Vet ikke hva jeg skal gjøre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt med oss når noe er vanskelig.

Som du sier selv så er det ikke et direkte spørsmål men jeg prøver å svare litt likevel.

Jeg forstår godt dersom du blir fortvilet over dette. Det er ikke kjekt å høre at noen andre mener noe om din arbeidsevne som du absolutt ikke kjenner deg igjen i.

Det høres ut som det kan være lurt å sjekke opp i hva sjefen din konkret sikter til. Dersom det ikke har skjedd noe spesielt så høres det merkelig ut at hun kan sette din lærlingtid på pause. Hun må kunne vise til noe konkret som har skjedd for at det skal kunne gå an å gjøre noe sånt tenker jeg. Du sier jo selv at det foregår "konstruktiv kritikk" der og da må hun vise til noe konstruktivt og ikke bare si at du er skadelig for barn uten å begrunne dette på en måte som gir mening.

Du forteller at både opplæringskontoret og psykologen er sint og forvirret på henne. Da høres det ut som de ikke er enig i konklusjonen hennes. Kanskje kan noen av dem som ser ditt ståsted være med i en samtale med sjefen din? Eventuelt skrive en uttalelse eller ta en telefonsamtale angående situasjonen? Det er ikke lett å skulle stå alene og "forsvare" seg selv i en slik situasjon.

Du forteller ikke noe angående om du får eller er i behov for oppfølging for den dissosiative lidelsen - dersom du trenger det er det lurt å gå til fastlegen for å be om hjelp til henvisning.

Jeg håper at dette kan ordne seg og at du får hjelp til å snakke med din sjef angående dette.

Sender gode tanker!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 13.1.2023