Det er ikke trygt hjemme, hva kan jeg gjøre?

Jente, 18

Hei! Det er ikke trygt hjemme hos meg. Jeg vet at jeg er 18 år, men jeg har ikke nok egenkapital for å flytte ut. Jeg sitter derfor fast i dette huset, og jeg føler meg helt håpløs. Jeg har andre søsken som er mye yngre enn meg, og for å være helt ærlig så er jeg redd for deres trygghet og oppvekst. Mine foreldre, spesifikt faren min, har vært voldelig mot meg og søsteren min, men så stoppet han i en periode. Noen ganger kan han eksplodere og da er det fort gjort at han slår eller skriker. Jeg ser kun frykt i øynene til søsknene mine når det skjer. Hvordan er det mulig å være så ond at man ikke tenker på sine handlinger og gjør noe dumt som det der. Sånne mennesker fortjener ikke å være foreldre. Faren min har også seksuellt overgrepet søsteren min når hun var 6 år (hun er 17 nå). Ingen har sagt noe. Alt holder seg hemmelig her. Dette er rett og slett urettferdig. Jeg vil gjøre noe med dette, men jeg vet ikke hvordan. Hva skal jeg gjøre?? Folk må betale for sine konsekvenser.

Svar

Hei du

Du forteller om en situasjon hjemme som høres veldig alvorlig ut. Jeg er enig med deg i at dette ikke høres trygt ut, verken for deg eller dine søsken. Derfor er det veldig fint at du nå ber om hjelp og vil stoppe det.

Det viktigste du kan gjøre er å be om hjelp fra voksne som forstår og kan ta det videre. Dette kan være helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også kontakte barnevernet i kommunene / bydelen hvor du bor. Det er også mulig å ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge for å få flere råd i akkurat din situasjon.

Er det mulig å snakke med din mamma om hvordan dere har det hjemme? Hun har et ansvar for å beskytte dere når pappa blir sint og voldelig. Du kan også snakke med andre slektninger eller venner av familien som du har tillit til. Det viktigste er at du ikke gir opp, men søker hjelp slik at dere kan få det på en annen måte.

Under svaret har jeg lagt ved artikler med mer informasjon.

Med ønske om alt godt

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 21.3.2025