Mamma vil ikke at jeg søker hjelp!

Jeg har slitet med psykisk helse hele livet mitt; moren min sa en gang at hun tror jeg har vært deprimert siden jeg var 5-6 år. Jeg droppet ut av skolen i 10. og har slitt med ting som selvskading og spiseforstyrrelser, noe moren min vet, men aldri spør om. Det jeg lurer på er hvem og hvordan jeg burde be om hjelp. Moren min virker som at hun bare glemmer de tingene jeg snakkermed henne om en time etterpå. Hun blir også veldig defensiv når vi snakker og putter ofte ord i munnen min sånn som at jeg hater henne og at jeg mener alt hun gjør er feil. Men 20 minutter senere er hun glad og later som at ingenting har skjedd og vil henge sammen. En gang så spurte jeg hvorfor hun ikke ville jeg skulle snakke med en profesjonell, da sa hun at hun ikke ville få no skyld eller bli fortalt at hun har gjort noe galt, noe hun selv har sagt var dårlig gjort siden. Jeg for også dårlig samvittighet fordi foreldrene mine møttes på en psykiatrisk sykehus så jeg føler at hun vil at jeg skal være bedre.