Jeg har så mye stress i livet mitt, hva skal jeg gjøre?
Jente, 14
Jeg slirer veldig mye med skolen, hele tiden klarer jeg ikke konsentrere meg selvom jeg prøver. moren og faren min blir alltid sur på meg for at jeg ikke gjør det bra nok, jeg er alltid så sliten ogsånt på skolen, så jeg bestemte meg for å legge meg tidligere men det ble fortsatt ikke bedre. Jeg gråter veldig ofte fordi jeg føler at moren min og faren min aldri blir stolt over meg, jeg har liksom ingen grenser for meg selv lenger, jeg har prøvd veldig mye ting som feks, drikke og snus osv. jeg føler meg veldig usikker på meg selv og en dårlig venn osv, føler jeg bare drar med meg vennene mine på mange ting som de kanskje ikke hadde gjort om de ikke hadde hengt med meg, og jeg snakker ikke med moren min om problemene mine siden hun blir bare sur på meg. Og jeg føler ikke at faren min bryr seg noe om det jeg sier til han. jeg sliter bare sikkelig med konsentrasjon og sånne ting
Svar
Hei.
Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du er lei deg nå som du føler at alt og alle går imot deg. Det er veldig energitappende så det er ikke rart at du er veldig sliten og ukonsentrert.
Det å føle på et så stort press slik du gjør er ikke lett. Det å føle at alt du gjør blir feil eller ikke bra nok øker presset ditt. Det at du i tillegg har foreldre som ikke snakker med deg og støtter deg for å roe ned stresset ditt er trist. Men, det er dessverre mange foreldre som ikke helt vet hvordan en ungdomshjerne fungerer. Enkelt forklart så vil du ha større og større problemer med å konsentrere deg jo mer stress, frustrasjon, uro og tristhet du føler på.
Du skriver at du har tatt dumme valg i ditt liv, men igjen må du huske at hvis du har hatt utfordringer i livet ditt så leter man automatisk etter noe som kan dempe det som er vanskelig. Mange finner da på ting eller ruser seg for å kjenne seg bedre. Igjen handler det om at følelsene inni deg blir så store og da kobler igjen tankehjernen ut og du ser ikke helt konsekvenser av de valgene du gjør. Dette er helt normalt og betyr ikke at du er feil. Igjen så er det synd at du ikke har fått snakket med noen som prøver å hjelpe deg og forstå de utfordringen du har hatt i livet ditt.
Først må følelsene og opplevelsene komme litt ut av hodet før hjernen igjen kan om-møblere seg til å tenke, konsentrere seg og planlegge livet, både hjemme og på skolen. For å forstå det litt bedre så kan du se for deg at du sitter i en stor sportsbil og raser av gårde i stor fart, men koblingene i bilen er ikke samjusterte med farten din. Når du bremser så begynner vindusviskerne og gå, når du blinker kommer vindusspylervæsken ut osv. Dette vil skje helt til du har lært deg å forstå og se hvordan ting inni bilen er koblet opp mot hverandre, akkurat som hjernen din. Du må bare gi den tid og forståelse.
Når det gjelder hvem denne hjelpen skal være så har du flere valg. Helsesykepleier på skolen har erfaring med å snakke med ungdom, legen din kan du snakke med eller du kan henvises til BUP eller psykolog. Det viktigste er at du finner dem som ser og forstår deg, der du føler deg trygg.
Ønsker deg av hele hjertet en god ungdomstid der du får den hjelpen du trenger. Men, husk at det er bare du som vet hva du har opplevd så det kreves mye av deg for å få en endring i livet ditt. Legger også ved noen artikler du kan lese.
Vennlig hilsen
Helsesykepleier
I samarbeid med ung.no.
Besvart: 5.5.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



