Hvorfor sliter jeg slik med å gå på skolen?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du har det så vanskelig. Det er helt forståelig at du blir lei deg når du har det slik du skriver. Det å i tillegg føle seg så alene om dette er også en påkjenning for deg.

Inne i ditt hode er det tre deler som hjernen din er delt inn i. Ingen av disse delene er ferdig utviklet, det vil de ikke være før du er godt over 20 år. Det vil si at den delen i hjernen din som kanskje tar mest plass er noe som heter følelseshjernen din. Da merker du på deg alle disse store følelsene som; frustrasjon, stress, tristhet, oppgitthet osv. Når disse følelsene blir store så lukker de av for den delen i hjernen din som vi kaller for tenkehjernen, det du bruker for å planlegge, konsentrere deg, se konsekvenser osv. Som du ser så er det da ikke så rart at du kjenner på at du ikke klarer å motivere deg til skolen. Hvorfor slike følelser blir store og tar mye plass blir igjen påvirket av dine tidligere erfaringer og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne alarmknappen kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative. Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv når denne knappen begynner å blinke rødt.

Det som da blir viktig for deg er nok å finne noen du er trygg på, noen som du kjenner du kan snakke med om alt. Der du får trøst for det du er trist over og forståelse over at du synes at dette er jævlig, men dog håp om at du kan få det bedre. Det å ha noen som forstår dine følelser og hvorfor de er som de er, det å snakke om hva dine tanker gjør med deg og hvordan du kan snu disse og ta kontroll over dem. Alt dette vil gradvis bygge deg opp slik at du blir en jente som du selv kan bli glad i. Det tar tid, det er en prosess og vanskelig og tøft å gå igjennom, men så viktig for denne bearbeidelsen din. Håper virkelig at du skjønner at dette vil bli veldig viktig for deg.

Som du ser så handler dette kanskje mye om følelser. Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer som hodepine, magevondt, pusteproblemer, stive muskler i nakke osv. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Følelsene dine kan også påvirke dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Prøv derfor å være en liten detektiv i eget liv for å prøve å finne ut av hva din redsel egentlig handler om. Snu så tankene dine til også å tenke positive tanker. Det hjelper hjernen din med å unngå alle de negative tankene. Dette er en treningssak, men er veldig effektiv.

Som du ser så er det så viktig at du får startet med dette så snart som mulig. Det du og dine hjelpere må prøve på er å unngå er at du blir ei som ikke liker skolen. Du har nok ting i livet ditt som er utfordrende. Går det på far så kan du få henvisning til PPT for å se om du trenger ekstra oppfølging og hjelp, er det mest vanskelig med følelser så hjelper det å snakke med helsesykepleier og kanskje lege. Du kan også henvises videre til BUP for samtaler. Som du ser så er det du opplever nå utrolig utfordrende. Men, igjen så er det helt forståelig og normalt, fordi holdet er så fullt av følelser at den delen i hjernen som skal koble inn fornuft, konsentrasjon, planlegging osv virker ikke da.

Først må følelsene og opplevelsene komme litt ut av hodet før hjernen igjen kan om-møblere seg til å tenke, konsentrere seg og planlegge livet, både hjemme og på skolen. For å forstå det litt bedre så kan du se for deg at du sitter i en stor sportsbil og raser av gårde i stor fart, men koblingene i bilen er ikke samjusterte med farten din. Når du bremser så begynner vindusviskerne og gå, når du blinker kommer vindusspylervæsken ut osv. Dette vil skje helt til du har lært deg å forstå og se hvordan ting inni bilen er koblet opp mot hverandre, akkurat som hjernen din. Du må bare gi den tid og forståelse.

Synet (tanker) på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Som du ser så er det derfor fint om du klarer å tenke at det er grunner i livet som gjør at man av og til får det vanskelig. Klarer man å finne en fin balanse i dette så har man kommet langt:)

Når det gjelder hvem denne hjelpen skal være så har du flere valg og som du ser så trenger det ikke å være læreren din. Det viktigste er at du finner dem som ser og forstår deg, der du føler deg trygg.

Ønsker deg av hele hjertet en god ungdomstid der du får den hjelpen du trenger. Men, husk at det er bare du som vet hva du har opplevd så det kreves mye av deg for å få en endring i livet ditt. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.