Hvorfor sliter jeg mer enn andre på skolen?

Hei.

Så fint at du skriver nå som du er så lei av å føle deg dum. Det er helt forståelig at dette ikke er en god følelse og det er fint om du er motivert til å begynne å endre denne tanken.

Inne i ditt hode er det tre deler som hjernen din er delt inn i. Ingen av disse delene er ferdig utviklet, det vil de ikke være før du er godt over 20 år. Det vil si at den delen i hjernen din som kanskje tar mest plass er noe som heter følelseshjernen din. Da merker du på deg alle disse store følelsene som du skriver om; frustrasjon, tristhet, oppgitthet, følelse av å være dum osv. Disse følelsene blir igjen påvirket av dine tidligere erfaringer og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne alarmknappen kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative. Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv når denne knappen begynner å blinke rødt.

For deg så aktiveres kanskje denne alarmknappen når du er på skolen. Det kan være veldig slitsomt å grue seg til å ha en skoledag som består av konsentrasjon og læring. Det topper seg så helt når det igjen som omsettes i ord på prøver. Det å da få en dårlig karakter blir for deg da en bekreftelse på andre tanker og følelser du kanskje har hatt tidligere i ditt liv. Unyttige tanker kommer da automatisk fram og du føler deg dum, føler at du aldri får dette til osc. Men, dette er en viktig trening for deg da du har mange år med skolegang igjen. Det å snu tankene dine vil derfor være en viktig del av arbeidet ditt videre.

Det er veldig slitsomt å gå å føle seg dum hele tiden og da er det fint om du finner måter du kan trygge deg selv på. Det å kunne lære seg å få sortert litt i tanker og bekymringer er bra. Det er også til god hjelp å lufte tankene med noen og utforske tankene. Er de sanne? Er de hjelpsomme? osv. Da først vil du se at unyttige tanker trekker din motivasjon ned, mens nyttige tanker vil gi deg energi til å gjøre en forskjell.

Tanker er ikke en sannhet. Tanker er bare en ide om hvordan du tolker en situasjon. Hvis det er to stykker som står i samme situasjon så kan de tolke situasjonen helt forskjellig på grunn av tidligere erfaringer og din evne til å bearbeide det som har skjedd. Det vil si at hvis du ser en fremmed hund liggende foran deg så tenker du kanskje; "Å, for en fin og snill hund, den vil jeg klappe", mens en annen person tenker; "Å, jeg må snike meg bort herfra raskt før den sinte hunden kommer og tar meg". Som du ser så er tankene helt ulike og ingen er sanne fordi de vet ikke hvordan denne hunden er.

Det neste du kan prøve på er å finne ut hvordan du kan stoppe å tenke igjen og igjen på problemstillinger uten at du kommer fram til et svar. På denne måten blir du låst i en sirkel der grublingen går på «repeat» - de samme spørsmålene kommer opp – uten at du finner svar. Det føles da som at du ikke finner ro, nesten som om man er «rastløs» i hjernen. Å ha mye tankekjør i perioder kan føre til at det meste føles uoversiktlig, du føler deg urolig gjennom dagen, tankene blir kaotiske og det blir vanskelig å holde fokus på «vanlige» ting. Vi sier da at følelseshjernen din tar over og tankehjernen din stenges ute. Da er det jo ikke så rart at du ikke klarer å konsentrere deg og huske det du leser og lærer.

Som du ser så er nok du ei jente som er fylt med følelser, noe som gjør det vanskelig å lære og huske. Klarer du å få følelsene og redselen din for å feile ned så vil du nok se at du klarer å koble tankehjernen din på igjen. Det viktigste nå er at du innser at det er du som må endre deg og det er du som må gjøre den jobben. Det å være en detektiv i ditt eget liv der du ser på hva som trigger deg, hva du tenker om det, føler om det og hvor du kjenner det i kroppen din kan lære deg å endre dette. Hvis du tenker at du er dum så går du kanskje vekk fra situasjonen, lukker deg, blir taus, legger deg til å "sove", blir sarkastisk, ironisk, sur, klovnete, klagende, klandrer deg selv, strammer muskler, nakke og skuldre, får hodepine, blir deprimert. Som du ser så kan det blir mange strategier man automatisk bruker når livet er litt vanskelig.

Da må du begynne å tenke etter hva det er som gjør deg så oppgitt. Plasserer du ansvaret for din egen læring hos andre? Blander du sammen årsaken til hvordan du har det på skolen med for eksempel at du er lei deg, med det som utløste det for eksempel at noen sa noe sårende? Kjenner du etter hvilke ulike følelser du har og hva du trenger? Feiltolker du fort andres utsagn og signaler? Som du ser så er det mange spørsmål du kan stille deg om hvorfor du har det slik du har det.

Det er fint at du får hjelp av BUP til å snakke om hvordan du har det. Ta gjerne med deg svaret her og snakk litt om hvordan dette kan gjøres. Jo mer hjelp du får til å se at det er en grunn bak det du opplever, jo mer vil du kjenne på at det er mulig å gjøre en endring.

Ønsker deg masse lykke til og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.