Mamma er kronisk syk, hvordan få henne til å forstå at jeg vil hjelpe?

Hei!

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du er en veldig omsorgsfull jente. Jeg blir glad for å lese om det gode forholdet som du og moren din har og at dere begge bidrar i huset for å ha det fint sammen. Moren din er heldig som har deg som datter<3

Hvordan kan jeg få mamma til å forstå at jeg vil hjelpe mer? skriver du. Jeg har følgende tips:

• Kan du sette deg ned sammen med henne en dag hun har litt overskudd og det er god tid. Si at du vil snakke om noe som er viktig for deg, og be henne lytte til deg og argumentene dine selv om hun kanskje er uenig eller syns det er vanskelig å akseptere det du sier.
• Forsøk deretter å sette ord på hvorfor det er viktig for deg å få gjøre ting i huset. Ikke si at du tror hun trenger hjelp, men si hva du ønsker for din egen del! Det kan gjøre en forskjell. Moren din er sikkert opptatt av at hun ikke skal bli en belastning for deg eller at hun skal legge for mye ansvar på deg. Det er fint og riktig tenkt av henne som ansvarlig voksen (for det er hun jo, selv om hun er syk). Men samtidig kan hun trenge å høre at du har mer kapasitet enn hun kanskje tror. Og at det er ditt eget ønske å bidra.
• Moren din kan trenge å høre at det nesten er mer belastende for deg å ikke gjøre husarbeid, for da blir du gående og uroe deg for hvordan hun har det. Det føles jo også godt å få hjelpe til: man kjenner seg nyttig og at man bidrar til et fellesskap. Si at det er viktig for deg å få ha denne følelsen og hvis moren din ikke lar deg hjelpe, tar hun vekk muligheten for deg til å ha den.
• Spør om dere kan lage en ukeplan (eller annen passende plan) der dere skriver opp hvilke oppgaver som skal gjøres og hvem av dere som gjør hva. Da slipper moren din å tenke etter om hun orker eller om du orker, og om det blir for mye for henne eller deg, etc. Da kan hun slappe av med at det er avklart for dere begge og hun kan gjøre sine ting når hun får overskudd.
• Fokuser på alderen din og at du nå har blitt voksen nok til å ta mer ansvar enn hva du kunne for f.eks to år siden. Nå er du ungdom, ikke barn lenger. Hvis du opplever deg selv som en moden jente, så fokuser på de gode sidene ved det.
• Du kan ellers fokusere på andre positive sider ved at du hjelper til. F.eks: Du blir klar for å styre din egen husholdning når du etter hvert skal flytte hjemmefra. Du føler mestring. Du føler deg bra i et hjem som er ryddig og rent der ting er på stell. Du får en god følelse av å hjelpe, det er en egenskap du kan bruke ovenfor andre og.
• Hvis moren din vet at du har det bra på andre områder i livet ditt og, så kan hun nok lettere akseptere at du hjelper til mer hjemme, og hun kan akseptere at hun får gjøre det hun trenger for å orke dagene (som å sove). Så forsikre moren din om at du får levd ditt ungdomsliv på den måten du ønsker og at det går bra med deg. Fortell henne hva du gjør når du er andre steder enn hjemme.
• Videre kan du jo også spørre moren din hva som gjør det vanskelig for henne å ta i mot hjelp. Hvis moren din klarer å sette ord på dette til deg, kan dere ha en åpen samtale om det. Og da blir det nok lettere for henne etterpå å akseptere at du hjelper til mer.

Moren din har hatt store belastninger i livet sitt, kan jeg lese. Kanskje er noe av det hun har av kroniske helseplager nå, et resultat av det hun har opplevd før? Sånt henger gjerne sammen. Jeg håper hun både har fått og får god hjelp og at hun får den behandlingen hun har krav på. Jeg håper dere får snakket åpent og trygt sammen om alt dere har vært igjennom. Jo mer dere forstår av hverandres situasjon jo bedre kan dere få det sammen fremover. Samtidig er det fint om moren din har andre hun kan prate med enn bare deg. En venninne, en behandler, eller en annen i familien? Jeg håper hun har noen.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler og linker til deg under svaret mitt som gir tips til hvor du kan ta kontakt dersom dere trenger litt mer støtte til å snakke sammen. Eller dersom du som ung pårørende til en syk mamma kunne trengt å snakke med andre ungdommer i samme situasjon. Det finnes nemlig en del bra pårørende-tilbud som jeg tenker kunne vært noe for deg. Sjekk det ut hvis du vil.

Alt godt til både deg og mammaen din<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no