Jeg har bare 2 venner, hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

Hei jeg føler at ingen på håndball laget mitt vil være med meg. Jeg har bare 2 personer jeg bruker å være med der, men jeg har fått høre at de andre på laget mitt ikke liker meg og en person til i det hele tatt. Det er også moren min som er treneren og jeg har snakket med henne om det og hun prøver å få gjort noe med det, men det skjer ingenting. Jeg gruer meg alltid til å dra på skolen og på trening, men jeg må. På skolen så har jeg 2 venner jeg bruker å være med, men jeg vil være med de andre jentene i klassen. Jeg merker ofte at noen av de andre jentene sender meg og vennene mine stygge blikk av og til i lunsjen også. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Når vi gikk i 1 og helt opp til 4 klasse brukte jeg å være med de populære jentene i klassen men nå har jeg blitt for sjenert og usikker for å i det hele tatt snakke med dem. Jeg har begynt å gitt opp med livet mitt, jeg orker ikke å leve noe mer, men jeg vil ikke dø heller. Hva kan jeg gjøre med dette?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Så flott at du spiller håndball og hvor heldig du er som har mamma som trener. Det er det sikkert mange som er misunnelig på. Det er bra at du har snakket trener/mamma om dette, det er ved å snakke sammen om ting at det kan bli endring på noe som ikke er så bra.

Selv om mamma/trener har snakket med laget, så skjer endring kanskje ikke over natten. Det trenger litt tid for å gå seg til på en bedre måte.

Det kan være at du er spesielt vár på hvordan de andre i klassen, eller på laget ditt er. Fordi om de ser på deg/dere, så er det ikke sikkert at det er stygge blikk, de bare ser i din retning. Det er fort gjort å ta alt i verste mening, hvis du har en dårlig erfaring fra før. Snu på det, kan det være at du/dere sender stygge blikk i deres retning, eller kan det føles sånn for dem?

Det er helt normalt å føle seg sjenert og usikker når du er i puberteten. De fleste har det sånn, men klarer stort sett å skjule det med å holde på en fasade. Du er 13 år. Etter hvert så blir du voksnere, klokere og modnere, og forstår mer av deg selv og verden.

Du har to venner, det er bra. Da har du noen å være med, prate med, henge med i friminutt og i lunsjen. Selv om du heller ville vært med de populære jentene, så har du i det minste venner. Jeg håper ikke du forteller de to vennene du har, at ingen vil være med deg, for de vil jo!

Det er viktig å være seg selv. Smilende og positiv, interessert og engasjert. Ikke surmulende og misfornøyd, ingen liker sure folk.

Jeg forstår at det kan gå på humøret løs, og at livet kan føles meningsløst iblant. Ta vare på de vennene du har. Du bør og kanskje fortelle dem at du setter pris på å ha dem i livet ditt. Hvis du stadig uttrykker at du heller ville vært med noen andre, så kan det være at de vennene du har og som setter pris på deg, heller ikke gidder å være med deg.

Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 19.1.2023