Er det omsorgssvikt når man nekter barna sine helsehjelp ?

Jente, 19

Gjennom hele oppveksten når eg enten hadde det dårlig psykisk eller har hatt fysiske problemer, nektet ofte min mor å ta meg til lege eller få hjelp før det nesten var for seint. Grunnen var alltid at det ikke var i nærheten av hvordan hun hadde det, så eg måtte bare være stille og leve med det. Da fikk eg høre om hvordan hun hadde det og hennes problemer og hvordan mitt var «ingenting i forhold til hennes». Alt var en konkurranse. Tells det som omsorgssvikt å nekte barnet sitt helsehjelp og så avlaste sine problemer på barnet?

Hei, takk for at du skriver dette ned. Det må være tungt å gå med disse tankene. Det du forteller her er din opplevelse av en mor som har slitt psykisk og som ikke har vært istand til å se dine behov. Det kan kalles en omsorgssvikt på det emosjonelle plan. At hun har latt være å ta deg med til legen, når du har hatt behov for det, er sterke opplevelser som oppleves som brenner seg fast i et ungt sinn. Det er fra ditt ståsted omsorgssvikt, hvis du ikke har opplevd trygghet og god omsorg når du har hatt behov for det. Barn og ungdommer skal ikke være avlastere eller hjelpere for foreldres problemer.

Jeg vil anta at du ikke har et godt forhold til din mor nå som du ser hvordan det har vært. Det er slitsomt og belastende å starte et voksenliv med en slik erfaring. Jeg vil anbefale deg å oppsøke hjelp til å bearbeide det du har opplevd i din oppvekst. Det kan du gjøre i kommunens psykiske helseteam, eller hos fastlegen din. Fastlegen kan også anbefale og henvise til psykolog hvis du ønsker det.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.

Besvart: 19.1.2023