Er deprimert, har OCD, angstanfall og selvmordstanker. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 13 år

Du forteller at ingenting har hjulpet når du har vært hos psykolog og helsesøster. Det høres i alle fall ut som at du har klart å komme deg ut av anoreksien og det er jo kjempebra! Jeg vet ikke om du fikk hjelp til dette, men om du fikk det så høres det ut som om noe kanskje har fungert i den tidligere behandlingen likevel. 

Jeg tenker at dersom du har OCD/tvangslidelse som går utover din hverdagslige fungering så kan det hende du trenger hjelp for dette. Det er mye god behandling å få for tvangslidelser. Det høres veldig slitsomt ut å få angstanfall så ofte. I tillegg til denne lidelsen så høres det ut som det er mye annet som er vanskelig i livet ditt også. Både at du ikke skjønner hva som skjer med din mor, at du bekymrer deg for at din far skal dø og at vennegjengen din også ser ut til å ha det vanskelig. 

Du høres også ut som en god venn som ikke ønsker å forlate dine venner når de har det vanskelig. Jeg er helt enig med deg at det kan godt hende at det ikke er så lurt å "forlate" vennene sine i vanskelige perioder - men det er jo ingenting i veien for at du skal kunne være med andre også. Dersom det er noen andre som holder på med andre aktiviteter som du ønsker å være med på så kan det jo hende at du kan be om å få være med på dette også for å få et avbrekk fra din "vanlige" hverdag.

Jeg tenker at du trenger noen å snakke med selv om du sier at det ikke har hjulpet. Det at du har kommet deg fra en lidelse (anoreksi) tenker jeg du kan ta med deg som en positiv erfaring for å huske på at du også kan bli kvitt OCD og angstanfallene. Det er som sagt mye god behandling å få for både OCD og angstanfall. I tillegg så høres det ut som du har andre utfordringer med både selvskading og selvmordstanker. Jeg anbefaler deg å snakke med helsesøster, helsestasjon for ungdom eller fastlege for å få oppfølging. 

Jeg forstår deg slik at kommunikasjonen med deg og din mor ikke er så enkel nå og at du reagerer på at hun ser ut til å ha det vanskelig. Likevel sier du at hun er veldig snill og det sier meg noe om at dere egentlig har et godt forhold i bunnen. Dersom du klarer det er det lurt om du forteller til din mor og/eller far hvordan du har det. Ettersom du er såpass ung kan det være fint om de hjelper deg å finne hjelp i situasjonen du er i nå.

Ønsker deg lykke til og håper du snart kjenner at ting går bedre!

Med vennlig hilsen psykologen