Hvordan kan jeg bekymre meg mindre?

Hei

Jeg kan godt forstå at du blir sliten og lei deg av å bli så mye forstyrret av bekymringer som du forteller at skjer med deg nå. Når man tenker konkrete tanker om at noen man bryr seg om kan skade seg eller dø, er det klart at det gjør kjempevondt! Det er naturlig. Og det påvirker deg og humøret ditt akkurat der du befinner deg, selv om det ikke faktisk har skjedd noe. 

Bekymringstanker er imidlertid ikke unormalt. Vi er faktisk programmert til å bekymre oss. Hjernen vår er på en måte alltid "på vakt". Og det skal den også være - den har i oppgave å tolke verden slik at den kan beskytte deg og de du er glad i, og gjøre deg beredt på å møte farlige situasjoner. Tilbake i tid hadde våre forfedre mye å passe seg for, de levde i en farligere verden enn vi gjør, med ville dyr og masse krig og drama. Så vi har slike reflekser i oss fortsatt, rent genetisk. Og det skal vi ha fordi ting kan jo skje med oss også. Man skal ta forhåndsregler for å passe på seg selv og andre. Men noen ganger løper hjernen som sagt litt løpsk og vi får god fantasi, sånn at vi tenker at flere ting er farlig enn det som egentlig er sant. Da kan vi gå og bekymre oss unødig. Gir det mening syns du?  

Selv om det er naturlig å bekymre seg og være på vakt, er det bare slitsomt dersom hjernen tolker alt som farlig. Kanskje er du litt for mye på vakt om dagen? Jeg ser for meg at det er som at du har en "radar" inni kroppen din som alt for ofte er skrudd på fullt, at du på en måte er i beredskap dersom det skulle skje noe med noen, og at radaren får deg til å tenke katastrofetanker. Hvis du går med denne "radaren" på hele tiden, vil du bli veldig sliten. Du spør om råd til å bekymre deg mindre, som ikke handler om å oppsøke hjelpetjenester. Her er noen ideer fra meg:

1. Tenksterke tanker. Si ting til deg selv som roer deg ned. For eksempel: "Det er ingen grunn til at det skal skje noe i dag med mamma og pappa eller med kjæledyret mitt", "99,9% av gangene går det bra, med de fleste mennesker", "Norge er et trygt land og det finnes flest vanlige, kjedelige hverdager",  "Jeg kan være rolig". Dette er bare forslag - du må selvsagt finne ord som passer for deg, setninger som roer deg ned. Ved å snakke til deg selv på denne måten kan du gradvis dempe uroen som kommer fra bekymringer. 

2. Godta at du ikke kan ha kontroll. Forsøk å slippe tak i ting du uansett ikke kan kontrollere. Slik som andre menneskers liv. Du kan umulig kan ta full kontroll over hvor de du er glad i er til enhver tid, eller hva de gjør. Det må du rett og slett godta å leve med, og jeg vil tro at hvis du klarer det så får du det litt roligere inni deg. Du er deg, og de er seg. Deres hverdag og andre ting som påvirker dem - det er utenfor din (og noen ganger deres) kontroll. Hvis det skjer noe er det ikke fordi du glemte å bekymre deg. Og hvis det ikke skjer noe, er det ikke fordi du bekymret deg. Så bekymringer har ingen reell effekt på utfallet av situasjoner. Greit å minne seg selv om:)

3. Gjør ting du liker. En annen måte å distrahere seg selv på, eller å flytte fokus, er å gjøre ting. Ulike former for aktiviteter er vanligvis nyttige for å dempe bekymringer. Tenk etter - når er det du aller minst tenker på at de du er glad i skal dø? Når du driver på med en fritidsaktivitet, kanskje? Eller når du er sammen med venner, går på kino eller lignende? Slike ting avleder ofte bekymringstankene og da dempes spenningen og tristheten inni deg. 

Til slutt vil jeg si, at det aller viktigste er at du snakker med de du er glad i om hvordan du har det. Fortell dem det du har skrevet her til oss og vis dem gjerne svaret mitt. Jo mer man deler bekymringer og vanskelige tanker, jo mindre blir de!

Håper noe av det jeg har skrevet kan være til hjelp for deg. Jeg ønsker deg alt godt, håper du får det bedre snart. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de gir enda flere tips. 

Vennlig hilsen familieterapeuten