Unormalt bekymret for familien min?

Hei!

Du lurer på om du er unormalt bekymret for familien din, og du beskriver at du alltid har vært det, men at det også ble verre i korona tiden, og i en periode hvor familien din hadde økonomiske problemer.

Når vi blir redd og bekymret, så reagerer kroppen vår med å være i beredskap, og vi kan oppleve at vi går rundt med en klump i magen, er urolig, blir lett stresset, kanskje vi også blir mer sensitive for lyder og lukter, og det kan være vanskelig å finne roen på kveldene. Ja, litt som du skriver, følelsen av å være på vakt hele tiden. Da får også ofte bekymringstankene våre mye mer plass, noe som igjen gjør at vi blir mer urolig i kroppen. Det er skikkelig slitsomt å bekymre seg så mye!

Det høres ut som du har vært gjennom en krevende periode, med bekymringer for både korona, og de økonomiske problemene i familien. Det er ikke rart at du var redd på den tiden! Når barn og unge merker at foreldrene har det vanskelig, så kan det være veldig skremmende og skape mye bekymringer hos de unge. Og dette var jo også en tid hvor hele landet var redd og bekymret! Klart vi alle ble påvirket av det, og at det har tatt tid å finne ro og trygghet igjen.

Du beskriver at du er bekymret for pappa sin drikking, at han har kommet full hjem en gang, og at du nå er bekymret for turen han skal ha med en kamerat til Island. Det høres ut som du er skikkelig glad i pappaen din! Og at du blir bekymret for at det skal skje ham noe og at han ikke skal klare å ta vare på seg selv?

Jeg forstår at du har snakket med pappaen din om det du bekymrer deg for? For noen ganger kan det å sette ord på bekymringene sine, og det å snakke med andre om det, gjøre at det kan bli litt lettere å håndtere det.

Det er vanskelig å vite om du har flere erfaringer med pappa og alkohol, og om dette er noe du har erfart at kan bli vanskelig og utfordrende? For hvis du har flere erfaringer om at pappa har mistet kontroll og blitt full på en slik måte at han har forandret seg og ikke hatt kontroll, så er det naturlig at du er bekymret for dette. Da er det viktig å snakke med noen om hvordan du opplever det. Det er skikkelig vondt å være bekymret for de vi er glad i og det påvirker oss mye hvordan foreldrene våre har det.

Det kan likevel ikke være ditt ansvar å passe på eller skjerme pappa fra utfordringer knyttet til alkohol. Han må selv ta ansvar for å sette sine grenser og passe på seg selv når det gjelder alkohol og andre utfordringer. Det er likevel viktig at pappa vet hva du er bekymret for, og at du sier hvordan du opplever det når han drikker. Noen ganger kan det være fint å ha noen med seg når man skal snakke med foreldre om dette, enten mor, medfar eller andre som du synes er greit å ha med.

På nettsiden til | Av-og-til (avogtil.no) kan du finne mye informasjon om alkohol, og her er det også gode råd og tips dersom barn og unge er bekymret for om foreldrene deres drikker for mye.

Jeg blir så opptatt av hva du trenger for å kunne ha det greit når og hvis pappa likevel reiser på tur? Har du en mor eller medfar, eller noen andre voksne du kan dele bekymringene dine med, som kan hjelpe deg å sortere hva som er reelle bekymringer og hva som er tenkte bekymringer? Og som kan støtte deg når det dukker opp tanker, følelser og bekymringer som påvirker deg? Det er viktig å ha noen å dele tanker og følelser med, som kan hjelpe oss å se ting på en annen måte. Det kan være en venn, en kjæreste, en lærer, en slektning eller andre som du stoler litt på.

Hvis du går på skole, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier. De har både kunnskap om alkohol og alkoholens virkning, og om det å vokse opp i familier med utfordringer knyttet til alkohol. I tillegg kan de også mye om bekymringer og uro - og hva som kan hjelpe for det. Det er viktig å ha noen å snakke med om dette og å få hjelp til å skille på hva som er reelle bekymringer og hva som er tenkte bekymringer, og helsesykepleiere har gode tips og råd i forhold til begge deler.

Jeg håper noe av dette er nyttig for deg, ta gjerne kontakt igjen hvis du har flere spørsmål! Og jeg håper virkelig du snakker med noen om hvordan du har det, tanker og følelser kan ofte bli litt lettere å bære når man deler det med noen. Ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen

Familieterapeut i Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no