Pappa drikker igjen. Er veldig lei meg, får ikke sove og trenger hjelp.

Hei! Jeg er glad for at du sendte inn til oss igjen, til tross for at du har hatt en skuffende opplevelse med oss. Det beklager jeg virkelig. At vi ikke svarte må ha vært en vond opplevelse, og det har jeg full forståelse for!

Det du beskriver er en kjempevanskelig situasjon, som vi tar på fullt alvor! Du beskriver at du har det skikkelig fælt på kveldene, at du er trist og veldig lei deg. Søvnen forsvinner på grunn av det, noe som sikkert gjør at du blir veldig sliten på dagtid også!

Jeg leser at du er veldig lei deg for at pappa har begynt å drikke igjen, at det er vanskelig å være med han- selvom du før likte veldig godt å være sammen med han. Det blir jo en sorgfølelse, som at du har mistet noen- selv om han er i live.

Jeg forstår godt at det er vanskelig å være sammen med ham når han har begynt å drikke igjen. For når pappa drikker så blir han sikkert veldig annerledes. Det betyr jo bare at du både er veldig glad i pappaen din og liker han godt som han egentlig er, men at du ikke liker å være sammen med alkoholen og den påvirkningen den har.

Foreldre kan endre seg veldig når de drikker. Vanlige endringer er enten at de blir veldig sløve og trekker seg tilbake, mumler ting, sier rare ting, eller bare blir helt uinteressert og fjerne. Andre kan bli muntre en periode og gjøre og si mye rart, men i en munter tilstand. Andre igjen kan bli aggressive, kranglete og sinte. Noen opplever at foreldrene veksler mellom fjernhet, munterhet og aggressivitet - noe som er kjempevanskelig å takle.

Det er både normalt og vanlig å bli skikkelig skuffet å lei seg når en forelder begynner å drikke igjen. Pappas alkoholproblemer gjør kanskje at du blir dratt mellom å være optimistisk og håpe og å kræsj-lande skikkelig. Selvfølgelig blir du lei deg, skuffet og kanskje veldig bekymret når pappa begynner å drikke igjen. Du blir kanskje dratt opp og ned i humør og bekymring sammen med pappas ulike drikke/avholdsfaser?

Sånn du beskriver det så har nok pappa et langvarig problem, som du ikke kan gjøre noe med og som ikke er din skyld eller ditt ansvar. Jeg lurer på om det finnes noen måte for deg å forsøke å leve ditt liv på og kunne ha det bra selv om pappa har det vanskelig og selv om du savner ham. Jeg tror du kan få hjelp til å finne ut av dette ved å snakke med noen.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med noen du kan snakke med om dette, for å få både støtte og også hjelp til å håndtere situasjonen.

Jeg anbefaler enten en voksen i nærheten du stoler på, helsesøster på skolen eller at du tar kontakt med Blå kors Kompasset. På Blå kors Kompasset kan du få snakke med en voksen som vet mye om hvordan det er å vokse opp med for mye rus i familien. Der kan du få hjelp med følelsene du går å bærer på og du kan få tips til hva du kan gjøre i situasjonen din. Om du bor nært et av Blå kors Kompassene kan du komme til deres kontor. Om du bor langt unna kan du få snakke med noen på nett.

Du kan også ta kontakt og chatte med:

https://www.snakkompsyken.no/

https://www.barnavrus.no/

https://ungeparorende.no/

Ønsker deg alt godt

Med vennlig hilsen

Psykolog i Blå Kors Kompasset,

i samarbeid med ung.no