Jeg føler jeg holder på og bli gal!

Jente, 20

For noen år siden røyket jeg en en del i løpet av en periode på ett år. Det var mye greier som skjedde, som resulterte i en såkalt «vegg» der panikkangst traff meg som fullt og månedene etter var utfordrende med depresjon, angst og ekstrem hypokonderi. Uansett, på dette tidspunkt, spesielt hvis jeg føler meg deprimert/nedfor/; så får jeg en helt rar eksistensiell følelse og kan sitte vedsiden av ett menneske og syns det er ubehagelig at vi er som vi er, alt går ned i minste detalj, hvordan jorden snurrer rundt til hvordan mennesker fungerer. Det er vanskelig å sette ord på det, jeg fungerer ellers helt greit i hverdagen - men dog med fornemmelse at vi er rare, alle sammen, inkludert meg selv. Føles ut som jeg har våknet fra tåka og forstår mer enn hva jeg burde. Vet ikke om dette er ett resultat at jeg spekulerer og tenker for mye, eller at jeg røyket hasj en periode for 3-4 år siden. Jeg føler jeg kommer til å bli gal, kommer ingen vei med helsevesen her.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 20 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du er bekymret for det som skjer med deg og det fint at du spør om råd.

Det høres ut som det du opplever har en eksistensiell undertone. Du føler det kommer slike tanker når du føler deg nedstemt. Jeg tror de fleste mennesker går gjennom en slik fase i livet hvor de blir opptatt av de "store" spørsmålene.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen om hvordan du har det. Ved å få hjelp til å sortere i tanker og følelser så vil det nok bli klarere for deg hva dette handler om og hvorfor det er slik.

Du lurer på om dette kan ha en sammenheng med at du røyket hasj for noen år tilbake. Jeg tror heller dette kommer av at du tenker mye og er nysgjerrig på de store temaene.

Det finnes helsesykepleier på skoler og på helsestasjon for ungdom. Hvis det er vanskelig der du bor så anbefaler jeg deg å snakke med fastlegen din og få hjelp til og vurdere om du kunne hatt nytte av å snakke med psykolog.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 18.1.2019

Oppdatert: 18.1.2019