Er bekymret for om jeg har spiseforstyrrelse og angst, jeg trenger hjelp.

Jente, 13

Hei er veldig bekymret for spiseforstyrrelse! Jeg er rundt 166 høy og 56 kg! på skolen når vi hadde utefri så begynte jeg og jogge på fotballbanen og tenkte endelig får jeg jogge ville på en måte ikke snakke og tenkte hvor mange kcal jeg forbrente! Har hatt en søster som har hatt det så vet hvordan og jeg vil ikke ha det selv! Hva kan jeg gjøre. Jeg syns å det er ekkelt å spise foran andre og det er begynt å gå så langt at jeg så vidt ikke tør å spise foran vennene mine! Å jeg spiser ikke så veldig variert. Spiser maks en brødskive til frokost og lunsj på skolen 1 brødskive men ikke helgene da er det så si ingenting. Men jeg tør ikke gå til helsesøster har vært før men ikke for det, jeg tør ikke banke på eller noe. Samtidig lurer jeg på om jeg har angst jeg har så mange tanker at jeg har så lett å begynne å gråte. Klarer ikke takle alt! Jeg trenger hjelp det vil jeg men vet ikke hvordan oppi alt ska vi flytte snart mamma og hun er bekymret.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det virker som om du strever med mange vanskelige tanker og det høres ikke greit ut. Å snakke med noen kan være veldig godt når du strever slik du beskriver. Mange tenker som deg at det er vanskelig å banke på døren til for eksempel helsesykepleier. Du kan for eksempel skrive ned på en lapp hva du ønsker å snakke om og ta med den til helsesykepleier. Noen tar også med seg innlegget de har skrevet til ung.no. Dette kan være en start slik at du ikke behøver å grue deg til hva du skal si.

Når man spiser lite kan vanskelige følelser og tanker forsterke seg. Lite mat gjør kroppen urolig og man kan bli mer engstelig. Det er derfor viktig at du får støtte til å spise nok mat. Kan du vise dette innlegget til moren din slik at hun får vite at du trenger ekstra støtte en periode til å spise nok mat? Foreldre blir veldig bekymret når barna deres ikke spiser nok mat og de vil helst hjelpe og støtte best mulig. En god støtte moren din nå kan gi deg er å følge opp slik at du får spist nok mat.

Jeg anbefaler deg å snakke med helsesykepleier, moren din og fastlegen din. Du trenger hjelp og noen å snakke med slik at du ikke trenger å være alene om så vanskelige tanker som du beskriver.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 20.1.2019

Oppdatert: 20.1.2019