Utvikler jeg spiseforstyrrelse?

Hei

Der er urovekkende å lese det du skriver. Du beskriver mange strevsomme tanker omkring mat som ikke burde være tilstede. Disse tankene gjør forholdet ditt til mat dårligere og de gir deg et feil bilde av deg selv.

Du spiser alt for lite mat og du veier lite. Det er en farlig kombinasjon og man kan utvikle spiseforstyrrelse av dette. Jeg vet ikke om du allerede har havnet i en spiseforstyrrelse, men jeg anbefaler deg å ta dette opp med foreldrene dine og gå til fastlegen eller helsesykepleier på skolen for en undersøkelse. 

Det er viktig at du unngår å forsøke å gå ned i vekt. Det er naturlig for deg å øke vekten når du blir eldre. Du bør forsøke å minne deg selv på å spise skikkelig. En ungdom trenger mye energi. Ikke bare til for eksempel aktivitet, men også til alle prosesser kroppen jobber med utenom aktiviteter. Den skal holde deg 37 grader varm (den er nesten som en varmovn som trenger brensel), den skal bygge ferdig skjellettet ditt, slik at du ikke brekker ben og armer så lett. Tarmtottene i tarmen skal fornyes ofte og det trenger den næring til. Hjertet ditt skal banke mange ganger i minuttet og hjernen trenger en hel desiliter sukker hver dag.

Når man begynner å spise for lite, får ikke kroppen nok til å klare disse oppgavene og den begynner å kutte ut det som ikke er helt nødvendig for å leve. Forbrenningen i kroppen senkes og går inn i spareblussmodus. Det eneste som hjelper for å øke forbrenningen igjen, er å begynne å spise nok.

En ungdom trenger fire hovedmåltider i løpet av dagen. De kan bestå av to-tre brødskiver med smør og pålegg, eller en hel middagsporsjon og drikke, for eksempel et par glass melk/juice. Man bør også ha noen mellommåltider i tillegg til disse fire. Det kan være for eksempel være youghurter, nøtteblandinger, eller et par påsmurte knekkebrød.

Jeg legger ved noen artikler du også kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut