Føler meg «redd» mennesker, blir helt stressa der det er mye folk.

Hei jente 16 år.

Så fint at du skrev til oss. 

Det å være litt engstelig er egentlig en fin ting. Noe av engstelsen som viser seg i løpet av oppveksten er vanlig og kan sees i sammenheng med de store følelsesmessige og tankemessige endringene som skjer når man er i puberteten. Man kan tenke på det som en alarm går når noe er farlig.

Hos noen går denne alarmen av når den ikke trenger det. Den varsler ikke ordentlig fare, men kommer også situasjoner som i utgangspunktet ikke er farlige. Engstelsen vil da oppleves strevsom og overveldende. Da kan man reagere slik som du gjør; få vondt i magen, bli stressa, at det føles som om du vil kaste opp, at du ikke klarer å snakke, at det er vanskelig å puste og at du gråter. Men når det hemmer en i daglige aktiviteter og at reaksjonene er så sterke, må man få hjelp. 

Du kan snakke med helsesøster/helsesykepleier på skolen, en fagperson på helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Noen helsestasjoner for ungdom har personell som er spesielt utdannet på hvordan vi har det med oss selv, den psykiske helsen vår, tanker og følelser. 

Mens du venter på hjelp og du kjenner at du blir engstelig, kan du se etter en firkant, for eksempel telefonen din. Legg telefonen foran deg og se på den. Så puster du ut i tre sekunder mens du ser på den ene siden. Så puster du inn i tre sekunder mens du ser på side nummer to. Deretter puster du ut mens du ser på side nummer tre i tre sekunder. Så puster du inn mens du ser på side nummer fire. Og sånn fortsetter du til pusten er rolig. 

Du kan også be foreldrene dine kjøpe sitroner. Skjær opp en sitron i båter og ha med i en liten plastpose eller en liten boks med lokk. Når du kjenner du blir redd, kan du ta fram en sitronbåt og bite i sitron-kjøttet. Da får smaksløkene i munnen nesten sjokk, og det vil dempe engstelsen/redselen. 

Neste gang du har gym, kan du kjenne etter hvordan hjertet slår når du løper fort. Slik er det med hjertet når du blir redd. Det er ikke farlig. Det å vite det, kan gjøre det lettere for deg å takle det som sier i kroppen.

Snakk med helsepersonell! Det er ikke noe å vente med!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt! 

Hilsen helsesykepleier, ung.no