Jeg strever og har ingen å snakke med, hva gjør jeg?

Jente, 18

Hei Har lenge slitt med og følt meg stygg og feit, selv om jeg vet at jeg er normal i vekt. I dag var første gang på 2 år at jeg kastetopp med meningen. Og jeg føler blandet følelser om det. Jeg vet det er dumt, men føler det ikke er noen annen utveit. (jeg er i en periode der jeg er deprimert, så er vanskelig for meg å trene) "vennene mine" snakker mye om å droppe måltider, og spise sunt osv. Og jeg bor alene på hybel, så spirer en del ferdig pizza. Og dette er tit å ofte et tema, noe som får meg til og føre meg enda være. Og de utestenger meg når det kommer til å møtes eller dra på fest. Eller snakker om ting jeg ikke har hørt om, så vil de ikke si hva det er. Men ler av det osv. Så har ingen å pratte med om hvordan jeg har det. (foreldre mine har vært igjennom for mye til at jeg har hjerte til å plagge dæm med det) tørr ikke å dra til psykolog, siden jeg må ta buss, noe jeg gruer meg ekstremt mye til, og bruker mye energi på. Det er et godt stykke å gå, noe jeg mangler energien til.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å høre at du strever sånn. Det høres ut som du har flere bekymringer akkurat nå. Når det gjelder mat og oppkast er det svært viktig at du forsøker å snu dette mønsteret. Det høres ut som om du vet litt om at dette er skadelig for deg. Fokuset ditt på mat kan være uheldig for formen du er i. Hvis kroppen din får for lite mat går dette etterhvert utover humøret. Om man er deprimert vil man føle seg enda verre når matinntaket blir for knapt. Oppkast eller dårlig inntak av mat kan gi skadevirkninger på kroppen: Dette skjer med kroppen om du spiser for lite.

Du ønsker ikke bry foreldrene dine med hvordan du har det. Likevel tenker jeg at det kan være viktig for dem å vite at det er vanskelig for deg. De aller fleste foreldre ønsker å få vite om deres barn strever. Mange ønsker også å være til støtte.

Du trenger noen å snakke med når du har det vanskelig. Det kan være en god støtte å dele det med andre når man sliter. Kankskje du kan undersøke om det finnes en helsestasjon for ungdom der du bor? Om du går på skole skal det finnes helsesykepleier på skolen som man kan kontakte når man har det slik som deg. Helsesykepleiere har kunnskaper om kosthold, kropp og tanker som blir vanskelig omkring dette. De kan gi deg veiledning og støtte på disse temaene og de kan hjelpe deg å finne hjelp videre om nødvendig.

Jeg legger ved artikler som kan være nyttige å lese.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 31.1.2019

Oppdatert: 31.1.2019