Hvordan kan jeg håndtere sinne mitt bedre?

Hei kjære deg!

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det og hvor vanskelig det er å regulere sinne ditt! Jeg er sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det du beskriver så du er ikke alene!

Sinne er en følelse vi alle har. Den har en funksjon for oss og vi trenger den til å hjelpe oss og si fra og sette grenser for oss selv. Noen ganger når vi føler oss misforstått eller kommer i andre situasjoner som gjør at vi blir sinte så har vi behov for å uttrykke det. Det høres ut at din måte er å slå i en vegg. Du er som du sier pianist så jeg vil tro at du egentlig vil beskytte hendene dine?

Når vil blir sinte så tenker vi ikke alltid helt fornuftig og mange på en måte straffer seg selv slik at man skader seg eller gjør seg noe på steder man egentlig ikke vil at skal skades. Det kan være en form for selvdestruktivitet eller selvskading. Jeg sier ikke at det er det du gjør - men jeg syns det høres ut som at du på en måte lar sinne ditt gå utover deg selv.

Hva kan du gjøre?

Hva gjør deg sur? Ved å finne ut av situasjoner som gjør at du blir sur så er det lettere å gjøre noe med det.

Når du merker at du blir sint - forsøk en "time-out" hvor du teller til 10 inni deg. Disse sekundene kan hjelpe deg å stoppe opp før du slår i en vegg og du får vondt. Da kan du få kontroll over impulsen som driver deg til å slå.

Dersom du har behov for å få sinne ut av kroppen - kanskje du kan skyggebokse eller gjøre noe annet på rommet ditt? Dette gjør at du får ut sinne samtidig som du ikke skader deg selv og da er det en sunnere måte og håndtere sinne på.

Noen har nytte av å trene - du strever med motivasjon så kanskje du må finne andre måter du kan uttrykke deg på? Kan det å skrive, spille eller tegne være noe som kan hjelpe deg?

Du kan også snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom dersom du trenger noen å snakke med eller noen som kan hjelpe deg å finne ut av hva som gjør deg sint.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier